Både Mesternes Mester-Karina og moren fikk beskjed om at de ikke kom til å gå igjen

20. august vil for alltid være en dato som er knyttet til alvorlige ulykker for familien. Både mor og datter ble så hardt skadet i de to forskjellige ulykkene – med 25 års mellomrom – at beskjeden fra legene var nådeløs: Vær forberedt på et liv i rullestol!

I dag går de begge.

Karina Hollekim er en av deltakerne i årets Mesternes Mester på NRK. Veien dit har vært lang og knallhard for den tidligere basehopperen. Og morens kamp for å komme seg opp av rullestolen ble en viktig motiverende faktor for at hun selv skulle komme seg opp fra rullestolen.

Det er i podkasten «Googla med Synnøve Svabø» at Karina Hollekim for første gang forteller at 20. august er en skjebnedato i hennes familie.

Bilulykken

Karina var bare fire år gammel da moren ble alvorlig skadet i en trafikkulykke, 20. august 1981. Karina var selv med i bilen.

– Vi hadde vært på bilferie i Nord-Norge, og var på vei hjemover, da en møtende bil kom over i feil kjørefelt. Pappa gjorde alt han kunne for å unngå kollisjon; han styrte mot grøfta, men bilen traff oss på siden, der hvor mamma satt. Jeg satt i baksetet, og ble slengt ut av frontruta – og havnet på panseret, sier Hollekim til NRK i podkasten.

Selv om Karina bare var fire år gammel da bilulykken skjedde, er det detaljer som har brent seg fast i minnet hennes.

– Jeg kan fortsatt huske synet av en livløs mamma som ligger på en båre i veikanten. Og rundt henne ligger alle klærne våre og maten vår, som ble slengt ut av bilen. Jeg husker at jeg skriker, og en fremmed taxisjåfør, som holder meg i armene sine, sier Karina Hollekim.

Husket ikke datteren

Moren overlevde, men var hardt skadet. Hun ble liggende i koma i fire måneder. Da hun våknet var hun lam i hele høyresiden og hadde fått en varig hjerneskade. Og hun hadde mistet all hukommelse. Hun husket ikke sin egen datter.

– Da jeg hilste på henne for første gang, visste hun ikke hvem jeg var. Og det setter dype spor i en fire år gammel jente. Min mamma ble borte, og hun kom aldri helt tilbake.

Moren bodde på Sunnaas sykehus i flere år, og ble spådd et liv i rullestol. Karina Hollekim forteller at morens kamp for å komme seg opp av rullestolen ble en viktig motivasjon for henne, da hun selv ble alvorlig skadet i en fallskjermulykke i Sveits i 2006.

Fallskjermulykken

Karina Hollekim var Norges fremste kvinnelige basehopper, og den første kvinnen i verden som hoppet basehopp med ski på beina. Skikjøring ned bratte fjell og fritt fall med fallskjerm – fra enda brattere fjell – var livet hennes. Til den dagen det smalt, 20. august 2006.

I boken sin, «Den vidunderlige følelsen av frykt», som kom ut i 2011, beskriver hun ulykken.

Hun hopper ut fra et fly i noe som i utgangspunktet skal være et rutinemessig fallskjermhopp for en erfaren basehopper som Karina. Men fallskjermen svikter, og hun treffer bakken i en langt høyere hastighet enn normalt. Resultatet er 21 brudd i høyre ben, de aller fleste åpne brudd. Hun mister mye blod, men overlever på mirakuløst vis.

I podkasten forteller Karina, som er enebarn, at det var livsviktig å ha faren sin, Bjørn Sønsterud, som støttespiller da legen i Sveits ga henne beskjed om at hun mest sannsynlig aldri ville kunne gå igjen.

– Hvorfor skal vi høre på ham. Han kan ikke spå framtiden, sa pappa.

Faren ga håp

Og faren var krystallklar da det på et tidspunkt ble et tema at foten kanskje måtte amputeres:

– Hvis dere amputerer foten hennes så tar dere bort all livsgnist og framtidshåp for denne jenta!

Karina Hollekim er tydelig på at farens innsats tente gnisten og kampviljen hennes. Men også moren, som selv ble hardt skadet nøyaktig 25 år før datteren ble viktig for å komme seg opp av rullestolen.

– Hun trente seg tilbake, mamma går i dag. Jeg har sett hvor viktig det er med stå-på-vilje. Hennes skadeomfang var mye mer alvorlig enn mitt, så hvis hun kunne klare det, så kunne jeg ikke være noe dårligere, sier Hollekim.

Hør hele intervjuet med Karina Hollekim i «Googla med Synnøve Svabø» her