Av:
Nils Rune Langeland
Kveldseta
Forlag: DAMM, 2003
Det er ikke akkurat søvndyssende kveldsstemning Nils Rune Langeland byr på i "Kveldseta". De korte essayene er preget av overskudd og skriveglede. Det er sjeldent en akademiker byr på et så rikt språk og evner å spissformulere sine synspunkter slik Langeland gjør.
Tidligere utgitt
Han er historiker, og har tidligere vært redaktør for tidsskriftet Syn og Segn og spaltist i Dagbladet. Og "Kveldseta" er ei oppsamling av artikler som har stått på trykk tidligere.
Det er alltid nedtur når man skjønner at boka man sitter med er gammelt rask som er samlet mellom to permer. Men "Kveldseta" fungerer godt, bortsett fra noen få unntak hvor teksten har gått ut på dato.
Diagnose av kongeriket Norge
Langeland har skjønt at det eneste saliggjørende er ikke å formidle sannheten om livet og tanken bakom alt. Det skal også være gøy å lese. Boka blir Langelands diagnose av kongeriket Norge. Og det er bare å slå fast at det står dårlig til. Det eneste vi kan håpe på er at Langeland sjøl sørger for at vi våkner opp fra nummenheten.
Han har en usedvanlig evne til å snu på perspektivene. Det er ikke muslimene som er fundamentalistiske i Oslo. Det er den norske middelklassen, med et nådeløst og fanatisk regime. På vestkanten er stemninga høy mens i øst er det jammer. Konkurransesamfunnet dyrker fram de totale vinnerne og taperne. Langeland tar for seg det meste; media, politikk, kongehuset, 11. september, kvinnfolk for å nevne noe.
Kanskje ei til?
Og mannen sliter. "Dei norske kvinnene har greidd å forme den norske mannen i sitt bilete. Den ideale mannen er følgjeleg å likne med ein mild autist, eit stort varmt og trygt dyr med underutvikla språk og med vulkanske uartikulerte Faldbakken-kjensler skvulpande rundt i den svære skrotten."
"Kveldseta" er altså bokas tittel. Kveldsete er tida fra mørket kommer - til man legger seg. Det går mot slutten. Det eneste vi kan håpe på er at Langeland holder humøret og temperamentet oppe. Så rekker han kanskje ei bok til.
Kulturnytt, NRK P2, fredag 2. januar, 2004