NRK Meny
Normal

Kutter i filmtiltak, har 90 millioner på bok

Samtidig som Film & Kino kutter drastisk i støtten til norske filmfestivaler og cinematek, har de mange millioner kroner plassert i fond. Nå reagerer Kulturdepartementet.

Scenen på Amanda-utdelingen

KUTT PÅ KUTT: Filmfestivalen i Haugesund og Amandautdelingen har slitt med økonomien. Film & Kino har kuttet i støtten de siste årene, samtidig har organisasjonen lagt avgiftsmidler til side. Her fra Amandautdelingen i 2014, da Amandaprisen 2014 i kategorien Folkets Amanda gikk til Gåten Ragnarok.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Film & Kino har svingt spareøksa over norske filmfestivaler, cinematek og barnefilmtiltak de siste årene.

I 2015 ble festivalstøtten ble redusert med 10,5 millioner kroner og støtten til cinematekene med 3,7 millioner kroner.

For to år siden måtte flere cinematek legge ned driften fordi de ikke fikk støtte av Film & Kino.

Men samtidig som kuttene kom, hadde Film & Kino rundt 100 millioner på bok i et fond kalt Kinofondet.

Vi har rett og slett ikke penger, og det er dessverre ikke noe vi kan gjøre noe med.

Lene Løken, tidligere sjef i Film & Kino, til Klassekampen 2. juni 2014.

Har brukt penger på andre ting

Kulturdepartementet mener det er grunn til å tro at mesteparten av pengene i Kinofondet kommer fra de statlige avgiftsmidlene som egentlig skulle blitt brukt på filmfestivaler, cinematek og filmtiltak for unge (se egen faktaboks).

Organisasjonen Film & Kino har brukt over 40 millioner av avgiftsmidlene på ulike tiltak for kinobransjen. Tiltak som omfatter kampanjer for å øke kinobesøket, nettsalgsløsning for kinobilletter, kinoutvikling og satsing for videobransjen (se oversikt nederst i saken).

Ved slutten av 2012 overførte Film & Kino fire millioner offentlige avgiftskroner til Kinofondet. I 2013 måtte cinemateket i Stavanger stenge fordi de ikke fikk 180.000 kroner i støtte av Film & Kino.

– Dersom det fantes midler som man egentlig skulle ha brukt på cinematek, så høres det veldig uheldig ut at man overførte penger til et annet fond, sier Magnus Cappelen, leder for Cinemateket i Stavanger.

– Jeg visste ikke at de har hatt penger som de egentlig skulle ha brukt til filmkulturelle formål. Det var nytt for meg, sier Cappelen.

Ba departementet om hjelp

Guttorm Petterson i Film & Kino

FILM & KINO: Guttorm Petterson har vært administrerende direktør i organisasjonen siden i fjor. Han sier de har satt av avgiftsmidler fordi de hadde andre forpliktelser, som digitaliseringen, og at departementet hele tiden har vært kjent med praksisen.

Foto: Cathrine Elnan/NRK

Film & Kino har fått i oppgave å holde liv i filmfestivaler, cinematek, bygdekinoen og filmtiltak for barn. For å ta hånd om disse oppgavene, har de mottatt statlige avgiftsmidler fra salg av DVD og kinobilletter.

På slutten av 2000-tallet sluttet Ola og Kari Nordmann å kjøpe video og DVD, og avgiftsinntektene stupte. Det resulterte så i at Film & Kino ga mindre i støtte til festivaler, cinematek, skolekinotiltak og støtte til kvalitetsfilmer for barn og unge.

Budsjettene ble kraftig kuttet, og Film & Kino ba Kulturdepartementet om hjelp. Departementet ga i 2014 en krisestøtte på 14,5 for å berge filmfestivalene og cinematekene. Det samme skjedde i 2015.

Departementet ber om svar på tre spørsmål

Kulturdepartementet reagerer på Film & Kinos pengebruk. De setter spørsmålstegn ved at Film & Kino har hentet ut avgiftsmidler og plassert dem i det såkalte Kinofondet.

Myndighetene har nå sendt brev til Film & Kino, et dokument NRK har fått innsyn i. Her ber departementet om svar på tre spørsmål:

  1. Hva er det rettslige grunnlaget for å overføre penger krevd inn som offentlig avgift (se egen faktaboks) til et eget fond kalt Kinofondet?
  2. Hvor mye av Kinofondets resterende egenkapital stammer fra disse avgiftsmidlene?
  3. Hvorfor har disse avgiftsmidlene ikke blitt benyttet på ulike filmformidlingstiltak som nettopp festivaler, cinematek, bygdekinoer og skolekinotiltak?

– Det er jo slik at Film og Kino de siste årene har valgt å redusere tilskuddene til noen av disse filmformidlingstiltakene som de etter forskriften skulle gi midler til. Kulturdepartementet har gått inn og kompensert dette, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

– Kulturdepartementet har vært kjent med praksisen

Lene Løken, Film og Kino

Lene Løken var administrerende direktør i Film & Kino fra 1993 til 2014. Til NRK forteller Løken at avgiftsmidler ble satt over til Kinofondet for å garantere for digitaliseringen av norske kinoer. Prosessen kostet rundt 100 millioner kroner og Film & Kino har i dag 30 millioner igjen å betale.

Foto: Helge Hansen

Film & Kino mener på sin side at det er Kulturdepartementet som har sovet i timen. Årsregnskap og årsrapporter er sendt til departementet hvert eneste år.

– Departementet har hele tiden vært orientert og med på landsmøtet. Hvis de ikke har fått med seg at det er satt av penger til Kinofondet, så får de svare for det selv, sier Guttorm Petterson.

– Det er Film & Kinos ansvar å forvalte disse midlene i tråd med forskriften. Vi har som sagt stilt spørsmål ved forvaltningen når vi har gjort en ekstra gjennomgang av regnskapene, svarer statssekretæren i Kulturdepartementet.

Offisiell åpning av Filmfestivalen i Haugesund i 2012. Liv Ullmann på talerstolen.

FILMFESTIVAL-KRISE: Liv Ullmann åpner Filmfestivalen i Haugesund i 2012. Festivalen, som også har Amandautdelingen, fikk det største kuttet – en halv million – av alle filmfestivalene i 2012. I 2016 kommer ingen filmfestivaler til å få støtte fra Film & Kino.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Setter Film & Kino i et uheldig lys

Flere jurister som NRK har snakket med, mener at departementet har god grunn til å stille disse spørsmålene. De kaller Film & Kinos økonomiske praksis for uryddig.

– Det framstår som rart at man går til departementet og ber om ekstra midler til den type formål. For her er det jo åpenbart at man har hatt midler i et fond, midler som er samlet inn nettopp for å støtte den type aktivitet, sier Bjørnar Borvik, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og ansatt ved forskergruppa for konkurranse- og markedsrett.

Han reagerer også på at Film & Kino har brukt avgiftsmidler på tiltak som nasjonale kinokampanjer og billettsalgsløsninger når forskriften sier at pengene skal brukes på filmformidlingstiltak som filmfestivaler og bygdekino.

– Hvis man har krevd inn penger som man deretter har brukt på andre formål enn det man skal, og samtidig framsetter et krav til departementet om at man skal få økonomiske midler, så synes jeg det stiller Film & Kino i et litt uheldig lys, sier Borvik.

Film & Kino mener på sin side at de har hatt andre forpliktelser, blant annet digitaliseringen av kinoene, og at det har vært viktig å sette av penger til dette.

Da inntektene sviktet på slutten av 2000-tallet var de urolige for at det ikke skulle være midler nok til å ta hånd om digitaliseringen av norske kinoer – en oppgave som de også ble pålagt av staten.

Av de 90, 6 millionene som nå står i Kinofondet, skal 30 millioner kroner brukes på digitaliseringen.

Hvem får pengene?

Nå ligger det an til å bli diskusjon om hvem som har rett på de 60 millionene som står igjen på kontoen til Film & Kino.

Organisasjonen skal avvikles og flere av Film & Kinos filmformidlingsoppgaver skal overføres til Norsk filminstitutt (NFI).

Spørsmålet blir derfor: Hva skal Kinofondets gjenværende penger brukes på?

Det er noe av det Film & Kino og Kulturdepartementet skal bli enige om. Guttorm Petterson i Film & Kino mener midlene allerede er bundet opp til pensjonsutgifter, sluttpakker og digitalisering.

– Mener du at noen av avgiftsmidlene bør brukes på filmfestival og cinematek, slik som det står i forskriften?

– Definitivt ikke. I hvert fall ikke filmfestivaler og cinematek, som var oppgaver vi ble pålagt et stort ansvar for i 2008.

Kulturdepartementet har gitt Film & Kino frist til 15. august for å svare på hvor Kinofondets midler kommer fra og hvorfor de ikke er blitt brukt på filmformidlingstiltak.

Penger overført til Kinofondet

År

Avgiftsmidler til Kinofondet

Størrelse Kinofondet

2014

- 1 014 074 (ført tilbake for å dekke underskudd)

90 617 057

2013

- 1 090 171 (ført tilbake for å dekke underskudd)

104 318 629

2012

11 587 744

115 349 098

2011

5 106 473

117 322 861

2010

- 530 179 (ført tilbake for å dekke underskudd)

124 360 937

2009

8 031 285

114 538 547

2008

5 139 956

110 714 775

2007

20 723 077

134 519 364

2006

17 620 522

119 855 784

2005

22 662 493

102 469 001

2004

20 166 134

87 499 590

2003

11 495 810

64 840 470

2002

5 682 158

50 489 940

2001

5 272 533

48 553 701

2000

4 290 426

43 465 754

1999

- 684 802 (ført tilbake for å dekke underskudd)

40 926 822

1998

2 158 391

40 111 990

1997

- 316 488 (ført tilbake for å dekke underskudd)

37 903 609

1996

0

36 589 837

1995

1 547 050

35 069 531

1994

33 909 931 (tidligere "sparekapital" fra en frivillig avgift som kinoene betalte inn i fondet)

33 909 931

Sum

171 758 269

Dette har Kinofondet blitt brukt på, i tillegg til kinodigitaliseringen

År

Kroner

Tiltak

1999

2500000

Avsatt "Kinoprosjektet"

100000

Overført filmweb

2000

2500000

Avsatt "Kinoprosjektet"

2001

3200000

Avsatt videoprosjekt, S-kino

1050460

Nedskrevet portefølje ABIF

2002

2000000

Avsatt kinoutvikling

1584356

Nedskrevet portefølje ABIF

2003

3597479

Avsatt videoprosjekter

2004

2 200 000

Kinoutvikling

2005

4 000 000

for å øke kinobesøket

1 229 510

CRM-prosjekter

200 000

avsatte midler til norgesbilletten

1 103 800

nasjonal spørreundersøkelse

2 518 968

kampanje for å øke kinobesøket

2006

1 200 000

utrednings- og satsningsområder for videobransjen

171 252

utvikle kunderelasjonsverktøyet Kinosonen

373 652

nasjonale kampanjer

2007

3 785 000

Videreføring av videobransjens TV-kampanje

4 100 000

Satsning videobransjen

1 271 653

nasjonale kampanjer, brukt i 06 og 07

2008

831 367

nasjonale kampanjer

2009

516 449

kampanje mot piratkopiering for kino- og videobransjen

56 717

nettsalgsløsning for kinobilletter til bedrift og gavebillettmarkedet

1 171 430

landsomfattende publikumsundersøkelse for kinobesøk

168 009

lærebokmanual for etablering av nye kinobygg

791 904

nasjonale kampanjer

2010

130 284

kampanje mot piratkopiering

893 272

nettsalgsløsning for kinobilletter

58 005

publikumsundersøkelse om kinobesøk

736 775

lærebokmanual for etablering av nye kinobygg

178 423

nasjonale kampanjer

2011

2 233

forprosjekt Kinoklubb Agder

500 000

kampanje mot piratkopiering

129 937

lærebokmanual for nye kinobygg

251 956

nasjonale kampanjer

2012

1 000 000

markedkampanje for videobransjen overført til videobransjens felleskontor

31 563

nasjonale kampanjer

2013

302 658

nasjonale kampanjer

2014

4 672

nasjonale kampanjer

Sum

46 441 784

Les også: Frykter at filmfestivalen i Haugesund blir dårligere