Kutt ut dressen på jobb!

Du bør droppe dressen og slipset om du vil fremstå kompetent. Det viser en ny studie.

Anja Stang

IKKE OVERRASKET: Anja Stang sier kleskodene i bissnissammenheng er blitt mindre formelle.

Foto: Einar Aslaksen
Siv Jensen

FARGER: Siv Jensen stiller ofte i dress, men nå er det også greit å kle seg i farger.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Om du bruker slips eller stive drakter på jobb, bør du kanskje tenke deg om. En ny amerikansk studie, som er publisert i juni-utgaven av Journal of Consumer Research, viser at de som ikke bryr seg så mye om kleskodene kan fremstå mer kompetente.

Dress og slips eller T-skjorte?

Studien viser at de som bryter kleskonvensjonen ofte kan framstå som mer kompetente enn de som kler seg mer «korrekt».

– Det ga resonans i ting jeg har tenkt på i det siste. Jeg merker at over tid har kleskodene også i bissnissammenheng blitt mindre formelle, sier PR-rådgiver og motejournalist Anja Stang som ikke er overrasket over resultatet av studien.

– Tidligere måtte en kvinnelig næringslivsleder ha marineblå eller svart drakt. Nå kan man ha en mønstrete eller fargerik kjole. Den må gjerne være i et litt eksklusivt materiale, og selvfølgelig ikke for avslørende, romantisk eller uformell, men det personlige spillerommet også i næringslivet er større enn før, sier hun.

Komfortabel = troverdig

Stang tror endringene skyldes at folk i større grad vil vise frem personligheten sin, og at man samtidig vil føle seg komfortabel. Er du komfortabel vil du også fremstå mer troverdig. Men man skal likevel ikke ta helt av.

– I den store sammenhengen er det sånn at du må du kjenne reglene før du bryter dem. Du må vite hva den offisielle koden er, så kan du gjøre din egen personlige vri fremfor å bryte den helt radikalt. Jo flere som benytter det, jo mer vil man utnytte spillerommet.

– Hvis du er veldig flink og anerkjent, er du ofte så selvsikker eller distré, at du ikke trenger å være korrekt kledd. Innovatører og nerder er indrestyrt og kjent for å gå sine egne veier. De har viktigere ting å tenke på enn hvordan de kler seg, sier rektor Trond Blindheim ved Campus Kristiania til Forskning.no.

Videre sier rektoren at de at ytrestyrte forbrukere setter seg grundig inn i motebildet, og kler seg som et svar på andres forventninger. Men effekten er at de ofte fremstår som usikre.

Dan Børge Akerø og Jon Almaas.

DRESSKLEDDE MENN: Dan Børge Akerø og Jon Almaas bruker dress på jobb. Iallefall denne dagen.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Fremdeles dress på Stortinget

Kleskodene og motene har endret seg i de fleste sammenhenger, men spesielt ett sted florerer drakt og slips fremdeles, i politikken.

– Vil vi se politikere i mer jordnære klær også på Stortinget om noen år?

– Jeg er ingen motstander av dress eller å pynte seg på noen måte, men at de kodene er der fordi de alltid har vært der og må være der av gammel vane er en stagnert tankegang, sier Stang.

– Det kan være sunt å «shake det opp» iblant, avhengig av situasjonen. Jeg synes det er morsomt som et tankeeksperiment å se på hvordan man vil oppfatte politikere som tør å bryte litt mer med kleskoder.

Stang påpeker at om man sammenligner politikere i Rødt eller De grønne kontra Høyre og Frp er det heller ikke de strammeste dressene i de førstnevnte.

– I den sammenhengen virker det også mer troverdig fordi det er ikke det budskapet de fremmer, men et mer jordnært og varmt ideal som også reflekteres i klærne.

Kulturstrøm

  • Pippi for jenter på flukt

    Når Pippi Langstrømpe fyller 75 år i 2020 blir hun en del av Redd Barnas program «Girls on the Move», som skal sikre at barns rettigheter respekteres. Astrid Lindgren Company ønsker å bidra til arbeidet for barn som er på flukt, står det i en pressemelding. Boka «Pippi Langstrømpe» kom ut i 1945.

    Pippi Långstrump
    Foto: NTB scanpix
  • Kleskjede innfører utleie

    Den svenske såkalte hight street-kjeden Gina Tricot innfører utleie av klær. Med «Rent Your Party Outfit» skal kundene kunne leie antrekk fra kleskjeden i et par dager før de returnerer det, skriver Melk & Honning. Pilotprosjektet skjer først i Gøteborg.

  • Lager kunst av plastsøppel

    Gatekunstneren Bordallo 2 fra Portugal har blant annet brukt gamle søppeldunker og fiskegarn for å pynte en vegg i Kristiansand sentrum.