Etter krigen satset norske myndigheter på radio. Ved hjelp av den skulle landet bindes sammen. Men behovet for radioapparater var stort etter at tyskerne hadde konfiskert folks mottakere. I utlandet ble det produsert rimelige apparater. Men for å hindre at for mye valuta gikk ut av landet, ble det innført en beskyttelsestoll.
Kurér-radioen erobret store deler av verden. Foto: NRK
På den måten kunne vi bygge opp en solid radioindustri her i Norge. Det førte til at vi fikk to store produsenter: Tandberg Radiofabrikk og Radionette.
Gode, rimelige radioer til alle!
Det var mottoet til den selvlærte Radioenette-gründeren Jan Wessel, mannen bak blant annet Kurér-radioen, radioapparatet som kom etter krigen og erobret store deler av verden. Nå skriver Radioenettes eksportsjef gjennom mange år, Fredrik C. Hildisch, bok om Radionettes historie. Boka ventes utgitt til høsten.
Fredrik C. Hildisch - Foto: Sylvi Leander / SCANPIX
Hildisch ble ansatt i Radionette i 1956, og var den siste som forlot fabrikken i 1979. Men historien om Radionette startet lenge før det. Den startet med den 24 år gamle Jan Wessel på et pikeværelse i Oslo, - allerede i 1927.
Opprettholte produksjonen under okkupasjonen
Under okkupasjonen, kom forbudet om å lytte på radio. Det var selvfølgelig mange som trossa forbudet, og hørte blant annet de norske sendingene fra London. Radionette kunnet selvfølgelig ikke selge apparater til nordmenn under krigen, men produksjonen ble allikevel opprettholdt.
Radioens gullalder
I årene etter krigen var radio det store mediet. Siste del av 1940– og hele 1950-tallet kaller vi radioens gullalder. Apparatene gikk unna som varm hvetebrød.
Norges største radiosuksess
I 1950 lanserte Radionette en modell som i ettertid skulle vise seg å bli selskapets største suksess; Kurér-radioen.
Kurér-radioen ble Radionettes største suksess. Foto: SCANPIX
Eventyrlige salgstall
Kurér-radioen ble konstruert av Wessels nærmeste medarbeider Harald Nybø, solgte som hakka møkk. Ikke bare her hjemme. Radioen ble eksportert til over 60 land. Det gjorde Radionette til et kjent navn i store deler av verden. Vår mann Fredrik C. Hildisch ble forfremmet til eksportsef i 1963.
Radionette fortsatte å vokse, fabrikker ble opprettet ute i verden – i Iran, Sør-Afrika og Tyrkia. Spesielt den røde Kurer-reiseradioen i imitert alligatorskinn ble en favoritt de fleste steder i verden.
Jan Wessel, 1968. Arkivfoto: Fredrik C. Hildisch
Sammenslåing og konkurs
På 1960-tallet fikk Radionette problemer med å opprettholde salget, og i 1972 ble Radionette slått sammen med Tandberg.
Da Tandbergs Radiofabrikk overtok Radionette, overtok de et selskap med store underskudd. Sommeren 1978 la Tandberg ned Radionette, og senere samme år gikk Tandberg konkurs, og de 2000 ansatte mistet jobben.
Ledelsen i Tandberg radiofabrikk ga instrukser om at alle papirer, trykksaker og reklame som var eldre enn 10 år, skulle destrueres. Det mente tidligere eksportsjef Fredrik C. Hildisch var et overgrep på Radionettes historie, og trossa instruksene. Han tok vare på mye av materialet.
Radionette eksisterer den dag i dag, som et varemerke for en av de største elektrokjedene, som sikret seg varemerket fordi det var godt innarbeidet. Nå produseres apparatene i Asia.
Kurer NRK P2