Hopp til innhold

Ja til kunstsiloen som splitter Sørlandet

Agder-fylkene har sagt ja til å bruke enda mere penger til drift av kunstsiloen på kaia i Kristiansand. Dermed kan byggingen av museet til 600 millioner kroner starte etter sommerferien. Den skal romme Sørlandets Kunstmuseum og den store kunstsamlingen til milliardær Nicolai Tangen.

Kunstsiloen i overskyet vær - februar 2018

SILO: Nicolai Tangens kunstsamling skal hvis Tangen og Sørlandets museum får det som de vil, stilles ut i en kunstsilo i Kristiansand. Men prisen på 600 millioner og driftsutgiftene knyttet til siloen splitter Sørlandet.

En sliten kornsilo i Kristiansand skal gjøres om til et kunstmuseum, og milliardær Nicolai Tangen har gitt hjembyen en kunstsamling på mellom 1500 og 2000 verk. Den er verdt flere hundre millioner. Samlingen er på lån til evig tid, hvis museet tar seg av vedlikehold, forsikring og stiller den ut. Men dette skjer langtfra uten oppstandelse.

Aust-Agder sa ja først

I dag diskuterte begge Agderfylkene kunstsiloen. Fylkestinget i Aust-Agder sa ja først, 19 var for, 15 mot.

Vest-Agder var jokeren, her ble utfallet 16 nei-stemmer og 19 ja-stemmer. De to blir ikke ett fylke før ved årsskiftet.

Kunstsiloen og det planlagte museet har skapt motstand og forargelse som om det handlet om bompenger. Denne uken er det skjebneuke for siloen og museet. Men fylkestingenes vedtak har i virkeligheten avgjort striden. Partene vil likevel ikke ta seiren på forskudd.

– Vi står foran en veldig viktig uke. Vi har en drøm om å realisere dette museet og denne nye fantastiske samlingen som byen har fått til seg. Vi krysser fingrene og holder pusten, sier Reidar Fuglestad, administrerende direktør for Sørlandets Kunstmuseum.

Krangler om driftsutgifter

Det er vedtatt å bygge kunstsilo til 600 millioner kroner uansett. Staten bidrar med 175 millioner kroner, 100 millioner kommer fra Kristiansand kommunes energiverkstiftelse Cultiva og andre private givere, resten fra kommune og fylke. Det politikerne kranglet om nå, var driftsutgiftene.

Harald Furre

ORDFØREROPTIMIST: Harald Furre (H) har tro på at kunstsiloen og museet vil bli en realitet, og en berikelse for hele Norge.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Fylkestingene skulle tirsdag ta stilling til om de vil bruke ytterligere tre millioner kroner på drift fra 2022. Summen øker da til 7,4 millioner kroner i året.

Uten flertall for dette, sto hele prosjektet i fare. Ordfører Harald Furre fra Høyre krysset fingrene:

– Det ville være ille hvis ikke Sørlandet og Kristiansand evner å ta imot den kunstdonasjonen som Nicolai Tangen har gitt. Det er jo en fantastisk samling av norsk og modernistisk kunst fra perioden 1930–1980 som vil vekke mye oppmerksomhet når den blir stilt ut. Og den bør være hos oss.

– Feil å kalle det gave

Men det er ikke hans utfordrer Erik Rostoft, ordførerkandidat for Tverrpolitisk folkeliste i Kristiansand, enig i. Han syns også at selve ordet «gave» er feil å bruke i denne saken.

– Når man får en gave, så har man ikke en kostnad forbundet med det. I dette tilfellet er det snakk om offentlige midler i hundremillionersklassen, som gjør at gaven blir litt spesiell å ta imot. Giveren, på sin side, kaller samlingen en verdifull gave.

Erik Rostoft

KRITISK: Erik Rostoft mener man ikke kan kalle noe en gave hvis det innebærer en egenandel på mange millioner. Han kjemper innbitt imot kunstsiloprosjektet.

Foto: Eirik Damsgaard/NRK

Rostoft presiserer at han og Tverrpolitisk folkeliste ikke er imot kunst, men imot siloen, rett og slett fordi den koster for mye penger å drive.

– Vi har veldig mange store oppgaver i Kristiansand. Og når kunst tar en så stor andel av frie midler i kommunen, tror vi ikke det er mulig å få til Ole Brumm-filosofen med «ja takk begge deler».

Men ordfører Furre står på sitt, og mener man også må utvide horisonten fra Sørlandskysten.

Det kommer til å bli et fantastisk flott moderne kunstmuseum, og i et spektakulært bygg. Det kommer til å bli en berikelse for byen og Norge.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)