Hopp til innhold

Kunstner­organisasjonene tapte mot Helleland

Kulturminister Linda Hofstad Hellelands (H) omdiskuterte endring i stipendordningen for kunstnere blir satt ut i live.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i vandrehallen

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har terget på seg kunstnerorganisasjonene i forbindelse med at hun gjør endringer med kunstnerstipendordningen.

Foto: Stine Løvmo Lie / NRK

Da statsbudsjettet ble lagt fram i høst, foreslo kulturministeren endringer i hvordan statens kunstnerstipend skal deles ut. Dette forslaget har skapt dårlig stemning i kunstnerkretser, og kulturministeren har blitt beskyldt for å vise forakt for kunstnerne.

Bakgrunnen er denne: Årlig deles 300 millioner kroner ut i kunstnerstipender. Pengene fordeles av 24 ulike stipendkomiteer som sitter med pengesekken. I de ulike stipendkomiteene sitter det kunstnere som kunstnerorganisasjonenes nærmere 30.000 medlemmer har valgt selv.

Forslaget til Helleland går ut på at kunstnerorganisasjonene bare skal få foreslå hvem som skal sitte i de 24 ulike komiteene. Til syvende og sist er det en statlig oppnevnt komite på fem personer som skal ha siste ord i saken.

Skuffede kunstnerorganisasjoner

Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet forsøkte torsdag å stoppe endringen i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, men fikk verken med seg Venstre eller KrF.

Styreleder i Norske Billedkunstnere, Hilde Tørdal, er meget skuffet.

– Men vi kommer til å kjempe videre, og det kommer de fleste kunstnerorganisasjonene til å gjøre. Vi er 20 organisasjoner som har kjempet denne kampen i høst.

– Helleland sier at kunstnerne fortsatt skal ha sterk innflytelse på hvem som får sitte i komiteene. Svartmaler dere saken?

– Nei. Hun har prøvd å underspille hvor viktig dette er for kunstnerne, men alle som har fulgt denne debatten har sett hvor viktig det har vært for oss. Endrigen vil føre til uheldig maktkonsentrasjon og svekket faglighet i oppnevningen av komiteene.

Komponistforeningens styreleder Jørgen Karlstrøm mener man må være prinsipiell i at det skal være fagfolk som bestemmer hvem som får sitte i komiteene.

– I nesten alle andre deler av samfunnet er det ønskelig at det ligger faglige vurderinger til grunn. Man vil at leger behandler medisinske spørsmål og at jurister behandler juridiske spørsmål. Hvor kvalifisert vil de fem personene være for å vurdere innstillingene og gjøre endringer?, spør Karlstrøm seg.

– Ikke store endringer

Kulturministeren sier til NRK at det fortsatt bare er kunstnere som skal sitte i komiteene, og de skal foreslå hvem som skal sitte der.

– Hva sier du da til de som er misfornøyde?

– Jeg tror ikke de kommer til å oppleve store endringer. Det er fortsatt kunstnere som skal sitte i komiteene, og det er fortsatt fagfeller som skal ligge til grunn. Kunstnerne skal fortsatt ha særdeles stor innflytelse. Jeg tror også at utvalget som skal behandle innstillingene til komiteer er veldig vare for å blande seg inn. De er opptatt av at kunstnernes autonomi skal bevares, sier Helleland.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober