Hopp til innhold

Kunstnerjubel for ny åndsverklov

Kunstnerorganisasjonene brøt ut i applaus i Stortingets vandrehall etter at omstridt lovforslag til ny åndsverklov forkastes. Samtidig innfører Stortinget en ny tvisteløsning for åndsverk.

Ny åndsverklov

En rekke kunstnerorganisasjoner hadde møtt opp i Stortingets vandrehall for å få dommen fra familie- og kulturkomiteen og saksordfører Geir Jørgen Bekkevold (KrF) (nummer fem fra høyre).

Foto: Tone Staude / NRK

Det har vært stor spenning hos kunstnerorganisasjonene i forkant av at familie- og kulturkomiteen på Stortinget i dag kom med sin innstilling til ny åndsverklov. Dette innebærer en total overhaling av den gamle loven fra 1961.

Strid rundt flere temaer

En rekke kunstnere og kunstnerorganisasjoner hadde mobilisert fram mot dagens møte i stortingskomiteen, og de var på forhånd spesielt opptatt av tre ting:

  • Lovforslagets paragraf 71, som ble forkastet i familie- og kulturkomiteen for ett år siden. Den sier at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom kunstneren er i et ansettelsesforhold.
  • Hvorvidt skolen fritt skal kunne vise film og musikk i norske klasserom uten å gjøre opp for seg. Kunstnerne fryktet et tap på minst 20 millioner kroner dersom de skulle miste dette vederlaget.
  • En kunstner skal kunne kreve vederlag også i etterkant av avtaletidspunktet. Altså at for eksempel en filmmusikkomponist skal kunne kreve et større vederlag i etterkant dersom filmen blir en stor suksess.

Det brøt ut spontan applaus i Stortingets vandrehall da kunstnerorganisasjonene fikk vite at paragraf 71 endelig skrotes.

I tillegg har kunstnerne fått gjennomslag for at vederlag for strømming i klasserom ikke fjernes, men skal utredes videre av regjeringen.

Kunstnerne fikk ikke gjennomslag for tredje punkt.

Ny tvisteløsning

Stortinget har også vedtatt å innføre en ny tvisteløsningsordning, sier SVs komitemedlem Freddy André Øvstegård.

– Når man fastsetter vederlag i dag og blir uenige ender saken i domstolen. Men det er ingen kunstnere som har mulighet til å bruke millioner av kroner til å leie inn juridisk bistand i slike saker. Derfor opprettes det en lavterskel tvisteløsning, sier han.

Heidi Marie Kriznik og Jørgen Karlstrøm

Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening og Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening.

Foto: Tone Staude / NRK

Saksordfører Geir Jørgen Bekkevold (KrF) sier at de forhåpentligvis har fått på plass en god og balansert åndsverklov som vi kan leve med i lang tid fremover.

– Alt i alt har komiteen jobbet veldig godt sammen, og det har vært stor vilje til å komme til enighet, sier han.

Høyres komitemedlem Marianne Haukland mener de nå sender et viktig signal om at kunst skal betales for.

– Den nye loven sikrer også at kunstnere skal kunne leve av sitt arbeid i større grad enn tidligere, sier hun.

Må følge nøye med

Styreleder Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening sier at kunstnerne er glade for enigheten i komiteen, og at de har fått gjennomslag på de viktigste punktene.

– Men vi kommer til å finlese ordlyden og følge med på om den blir fulgt opp på en skikkelig måte. Dette blir en lov vi skal leve med i mange år, sier han til NRK.

Leder i Norsk Forfatterforening Heidi Marie Kriznik har denne reaksjonen:

– Jeg opplever at de har lyttet til kunstnerne når de fjerner paragraf 71, som det har vært veldig motstand mot. Men vi må følge nøye med på paragrafer og bestemmelser som skal utredes videre. Vi må fortsatt være tett på.

Men du applauderte?

– Ja, jeg gjør jo det, for jeg ser at de har strukket seg og kommet oss i møte

Glad for at ekstra vederlag skrotes

En av kunstnernes motparter under utmeislingen av denne loven er Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforening. Han sier at det viktigste for dem var at kunstnere ikke fikk gjennomslag for å kunne kreve ekstra vederlag på åndsverk i etterkant.

– Det ville vært utrolig dramatisk for oss dersom man ikke kunne vite sluttregningen når man går i gang med en produksjon, og det ville gjort det vanskeligere å hente inn kapital. Spesielt viktig er dette rundt royalty-avtaler, som er en deling av overskuddet. Hadde denne lovteksten blitt innført, ville det ha forrykket fordelingsmodellen, sier Urfjell.

Ny åndsverklov skal vedtas i Stortinget 15. mai.

Kulturstrøm

  • Monet-maleri under hammeren

    Claude Monets maleri «Le Grand Canal» ble solgt for 56 millioner dollar – over en halv milliard norske kroner – på Sotheby's i New York.

    Maleriet er ett av flere verk den franske kunstneren malte fra Venezia tidlig på 1900-tallet. Salget av «Le Grand Canal» gjør det til det dyreste av Monets Venezia-verk.

    Claude Monet-maleriet Le Grand Canal
    Foto: NIKLAS HALLE'N / AFP
  • Zelenskyj talte til Cannes-festivalen

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte via video til filmfestivalen i Cannes, som opna tysdag.

    – Til slutt vil hatet forsvinne, og diktatorane vil døy, sa han i den overraskande talen under opninga av den 75. filmfestivalen i Palais des Festivals i Cannes.

    I talen refererte han til makta av filmen under andre verdskrig, og han nemnde spesifikt Charlie Chaplins film «Diktatoren», som gjorde narr av nazileiaren Adolf Hitler.

    – Vi treng ein ny Chaplin i dag for å bevise at filmen ikkje har mista stemma si, sa han i talen, som han fekk ståande applaus for.

    Krigen i Ukraina blir eit dominerande tema på festivalen, og ein dag er reservert for ukrainske filmskaparar. Dokumentarfilmen «Mariupolis 2» av den litauiske filmskaparen Mantas Kvedaravicius som vart drepe av russiske styrkar i april, blir vist spesielt. (NTB)

    Volodymyr Zelenskyj taler til filmfestivalen i Cannes 17. mai 2022
    Foto: Vianney Le Caer / AP