Kunstner gir bort uetiske penger

Den svenske performance-kunstneren og filmskaperen Pål Hollender har investert 100.000 svenske kroner i uetiske selskaper. I november delte han ut 32.500 utbyttekroner til publikum på Malmö museum.

Tjener mer når det går verre

Hollender har valgt å investere i selskaper i det han kaller de fem store uetiske industriene: våpenindustrien, tobakk, alkohol, pornografi og gambling.

- Mine investeringer gjør det bedre når det går verre med verden. For eksempel fører krig og menneskers alkoholproblemer til økt overskudd i selskapene jeg investerer i. Men det virker ikke som om folk forstår at det går ut over mennesker når formuene deres øker, sier Hollender til The Art Newspaper.

For de som støtes av kultur

Hollenders investeringsselskap er i seg selv et kunstprosjekt som eies av Malmö museum. Fysisk sett består installasjonen av tretten bokser hvor publikum kan poste sine stipendsøknader. En plansje på veggen forklarer hvordan selskapet er bygget opp.

Pengenes formål er å ”stimulere til innsikt eller videre læring blant publikum når det gjelder hva som vanligvis tenkes på som respektabel kultur”. Søkerne må skrive under på at de enten føler seg eller har følt seg støtt av kultur.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hollender bestemte seg for å navngi bedriftene som det investeres i, men ikke informere om hva de driver med.

- Jeg kan ikke vise et blide av et barn som har mistet et bein eller av menneske med grisemasker som har gruppesex. Da ville publikum vært bedre informert om hva de deltar i, men ved ikke å informere understreker jeg det moralske dilemmaet vi er i, sier Hollender.

Spekulative prosjekter

Et av Hollenders best kjente prosjekter er dokumentarfilmen ”Bye Bye Beauty” fra 2001, som viser hvordan lave lønninger tvinger kvinner i Latvia til prostitusjon, spesielt til svenske sex-turister. I filmen spør Hollender kvinner i Riga om de ville selge sex til ham. Dersom de godtok tilbudet hadde de sex foran kamera.

Hollenders installasjon ”Death Equalizer” fra 2006 inviterte publikum til å sitte i en elektrisk stol. Denne var programmert slik at det hvert sekund var én til 3,5 milliarders sjanse for å få et dødelig sjokk.