Hopp til innhold

Mener kunstbransjen sliter med å formidle kunst til folket

Norsk kunstbransje har et kommunikasjonsproblem og selv kunsthistorikere har vansker med å forstå hva galleriene skriver. Det mener kunstkritiker i Bergens Tidende.

Silja Mariann Engja Sigurdsen

ETTERLYSER BEDRE SPRÅK: Kunstkritiker i Bergens Tidende, Silje Mariann Engja Sigurdsen.

Foto: Privat

– Det er en irritasjon som har vokst frem over tid, sier Silje Mariann Engja Sigurdsen, kunstkritiker i Bergens Tidende til NRK.

Hun mener at norske gallerier er altfor dårlige til å nå ut til vanlige folk, fordi tekster om kunst ofte er skrevet i et uforståelig språk.

– Forstår ingenting

I en kronikk i Bergens Tidende beskylder kritikeren kunstbransjen for å ha et kommunikasjonsproblem.

Hun trekker blant annet frem denne teksten, fra en utstilling på Galleriet 3.14 i Bergen.

«The exhibition is extended in time as well as space, and offers a slow spatial narrative that invites the audience to engage with the works for prolonged periods of time.»

– Jeg har en master i kunsthistorie, men skjønner ingenting av dette, skriver Sigurdsen.

Kritikeren understreker at man i andre bransjer er avhengig av å gjøre seg selv interessant.

– Det er som om kunsten er skjermet fra dette. Det er litt merkelig, for kunstnere er selvstendig næringsdrivende, sier Sigurdsen.

Uenig i kritikken

Daglig leder ved Galleri 3.14, Malin Barth, mener at Sigurdsens kritikk ikke er treffende.

– Nei, det synes jeg ikke. Men det kan være at teksten noen ganger kan være vanskelig og lite tilgjengelig, sier Barth til NRK.

Hun mener det er utopisk å tro at galleriene kan nå ut til alle med kunsten.

– Det er helt umulig. Men vi ønsker å nå mange.

– Opptatt av våre egne

Det siste året er det blitt populært å snakke om kultur som næring.

Helene Duckert er masterstudent ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun tror mange kunstnere ikke er opptatte av vanlige publikummere.

– Vi skal være gode søknadsskrivere og gjerne delta i samfunnsdebatten, men jeg tror vi er veldig opptatt av å snakke med våre egne, sier Duckert.

Hun tror det ligger mye prestisje i språkbruken, og får støtte av medstudent Hege Pålsrud.

– Å snakke om målgrupper er nesten tabu i kunstverdenen. Jeg tror det er mye å hente i å tørre å åpne seg, sier Pålsrud.

– Skal ikke være for alle

Tommy Sørbø

DELVIS ENIG: Kunsthistoriker Tommy Sørbø er enig i at kunstbransjen sliter med kommunikasjonen, men mener samtidig at all kunst ikke er laget for alle.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Kunsthistoriker Tommy Sørbø mener kunstspråket kan sees på som en intern kode. I et intervju med Kulturnytt sier Sørbø at han tror at kunstbransjen ubevisst ikke ønsker å kommunisere bredere.

– Kunstbransjen har på en måte et kommunikasjonsproblem. Budskapet når ikke ut av den interne gruppen, sier Sørbø.

Han mener at kunstspråket skaper et fellesskap mellom kunstmiljøene og intellektuelle.

– Bør kuratorer komme seg på folkelighetskurs?

– Jeg synes ikke at all kunst skal være for alle. Problemet er motsatt, at man diskuterer banale og enkle problemstillinger på en måte som ikke inkluderer.

Norsk livsstilserie. Programleder Thomas Alkärr vet lite om kunst, men har alltid drømt om å forstå og elske den. Nå legger han ut på sitt livs reise og stuper inn i en for ham hemmelig verden. Thomas trodde han skulle oppleve kunst på galleri, men ender opp langt inne i en skog på østkysten av USA bare for å oppdage at en diger bikube er en del av den eksentriske Terence Koh sin kunstverden. (1:6)

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober