Hopp til innhold

Kunstig intelligens skal lære å tegne Munch: – Jeg forstår ikke hva vi skal med det

Kunstig intelligens skal sørge for en interaktiv tegneopplevelse basert på Edvard Munchs kunst hos Munchmuseet. Et desperat forsøk på å nå de unge, mener kunstkritiker.

Kunstanmelder Mona Pahle Bjerke-Bjørang

Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke forstår seg ikke på Munchmuseets KI-prosjekt.

Foto: Leif Dalen / NRK

– Jeg forstår ikke hva vi skal med det. Jeg tror det er en desperasjon som ligger hos museene for å nå ut til de unge.

Det sier kunstkritiker Mona Pahle Bjerke i NRK.

Munchmuseet ønsker nemlig å blåse nytt liv i Edvard Munchs verk.

«Nysnø» er navnet på den interaktive opplevelsen som skal la publikum tegne sammen med kunstig intelligens som etterligner Edvard Munchs strek.

Rettet mot unge

– Vi ønsker at gjestene våre skal sitte igjen med følelsen at de har lært noe om Munch og den kunstneriske prosessen hans, sier senior konseptutvikler Nikita Mathias hos Munch til NRK.

Tegneopplevelsen hos Munchmuseet fungerer ved at man selv tegner på et fysisk papir. Deretter produserer kunstig intelligens linjene på samme ark fra undersiden av papiret.

Prosjektet er spesielt rettet mot unge og unge voksne, forteller Nikita Mathias.

Nikita Mathias foran maleri av Munch

Nikita Mathias forteller at prosjektet er spesielt rettet mot unge og unge voksne.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

– Ikke går helt av skaftet

Kunstkritiker Pahle Bjerke mener på sin side at det er viktig å øve på det å fordype seg, samt å se på kunst i fred og ro.

– Jeg syns det er viktig at museene ikke går helt av skaftet, men at de klarer å bevare det å ikke trenge en skjerm, ting som lyser og ting man må trykke på. Vi kan faktisk bare stå å se på et kunstverk, sier hun.

Pahle Bjerke mener det er mange spennende måter å bruke kunstig intelligens på innenfor kunst, men at det ikke passer i dette tilfellet.

Kunstig intelligens har ikke så mye med Munch å gjøre, sier Pahle Bjerke.

– Han levde i en helt annen tid. Jeg tenker man kan forstå Munch ved å se på bildene hans, i stedet for å ha en datamaskin til å analysere formspråket, mener hun.

FIRE NYE DIREKTØRER: Blant de fire nye direktørene som skal jobbe i Munch-museet i Bjørvika, er det ingen kunsthistorikere.

Munchmuseet har inngått et samarbeid med et av verdens største IT-konsulentselskap. Målet er å bruke KI for å gi Edvard Munchs kunst nytt liv.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Skape nye møtepunkter

Leder for innovasjon og forskning hos Munch, Birgitte Aga, er ikke enig i kritikken fra Pahle Bjerke.

– Det møtepunktet vi skaper mellom kunst og publikum skal på ingen måte erstattes av maskinlæring, sier Aga til NRK.

Aga forteller at museet skal bruke kunstig intelligens til å skape nye møtepunkter mellom kunsten og mennesker, samt hvordan man kan gjøre kunstsamlingen mer tilgjengelig.

– Vi ønsker at folk skal sette seg ned og delta i den kreative prosessen, samt skape et møtepunkt mellom publikum og Munchs strek, sier hun.

Kulturstrøm

  • Pris til norsk film i Venezia

    Dag Johan Haugeruds film «Kjærlighet», som er nominert til Gulløven i Venezia, ble tildelt filmkritikerprisen Bisato d'Oro i Venezia fredag kveld. Det fant sted foran Palazzo Del Cinema, får NRK bekreftet av NFI.

    Bisato d'Oro er en uavhengig filmpris som deles ut under filmfestivalen i Venezia av en gruppe filmkritikere. Det er en parallell pris til festivalens offisielle priser.

    Det er første gang en norsk film kjemper om hedersprisen siden 1986. Filmen «Kjærlighet» er nummer to i Haugeruds trilogi som handler om sex, drømmer og kjærlighet.

    På rollelisten står blant annet Lars Jacob Holm og Tayo Citadella Jacobsen, som ble fotografert på rød løper fredag. Andrea Bræin Hovig, Marthe Engebrigsten og Thomas Gullestad medvirker også i filmen og tilbringer helgen på filmfestivalen.

    Vinneren av Gulløven avgjøres lørdag.

    Den norske filmen Kjærlighet fikk kritiker-pris i Venezia. Her er gjengen på rød løper fredag 6. september 2024.
    Foto: NFI
  • Fortreffelig kombinasjon av arbeidsplasskomedie og agentspenning

    – I den fjerde sesongen fortsetter denne deilige blandingen av høyspent etterretning og sorthumoristiske gullkorn å skinne på skjermen. Denne gangen starter det med en eksplosjon i London, og vi settes raskt på sporet av gamle hemmeligheter og en mulig MI5-skandale, skriver seriekritiker Sigurd Vik om «Slow Horses» på Apple TV+.

  • Post-punk bandet English Teacher vant prestisjetung pris

    Det engelske post-punk bandet «English Teacher» vant Storbritannias prestisjetunge Mercury pris for sitt debutalbum «This could be texas» under en seremoni i Londons Abbey Road-studier torsdag, melder nyhetsbyrået AFP.