Hør:
Den som øker sin kunnskap øker sin smerte
Sitatet er fra Predigernes bok (nå: Forkynneren) og den sammenhengen det er snakk om er når Predigeren vil undersøke verden og den virkeligheten vi lever i. Bibelen er full av slike advarsler, profeten Jesaias skriver for eksempel: «Din visdom og din kunnskap har forført deg, så du sa i ditt hjerte: Jeg, og ingen annen» (Jes, 47:10)
Akkurat samme greie som Kierkegaard noterte under overskrifta «
» .
Sånn er det hele tiden i filosofien. Man trekkes mot et spørsmål, begynner å nøste litt og etter en stund sitter man i klisteret og har flere spørsmål surrende rundt i skallen enn de man begynte med. Heldigvis kan vi trøste oss med et visdomsord fra den tyske komikeren Wilhelm Busch: «Wer Sorgen hat – hat auch Likör»
Ødipus
Fra filosof Vigdis Songe-Møller har jeg lånt mitt neste poeng: Det kan tenkes at de greske tragediedikterne kritiserte den filosofiske skolen i Athen.
tragedie om
handler jo om en kar som legger ut på eventyr for nettopp å finne seg selv. Og så går det fra galt til verre – helt til han oppdager sammenhengen i sitt liv, da kommer katastrofen.
Så spørs det om det finnes noen gode alternativer? Er det noen som har tenkt over hva det innebærer å kjenne seg selv?
Über den Umgang mit Menschen
tenkte ganske klokt om disse sakene i ei tjukk bok som kom i 1788. Knigge var adelsmann, men fattig. Han arvet gjelden til foreldrene sine, skolerte seg til kammerherre – altså en som skulle passe på økonomi og føre regnskap for en rik adelsmann. Knigge ble et muntrasjonsråd i adelige kretser, humørfylt og i godt lune – men et eller annet må ha drevet ham til å fortelle sine tanker om hvordan vi bør omgås hverandre.
Et av kapitlene i boka hans het «Kunsten å omgås seg selv», og slik jeg leser ham prøver han å operasjonalisere den sokratiske devisen om å kjenne seg selv.
Knigge: «Våre plikter overfor oss selv er de første og viktigste. Det kan ikke unnskyldes at man beskjeftiger seg så mye med andre at man lar omgang med sine egne gå i glemmeboken. (…) Den som fyller dagen med rastløst å løpe fra den ene til den andre kan fort bli en fremmed i sitt eget hus – den som lever med adspredelser blir til sist en fremmed i sitt eget hjerte. Hvis man bare tilbringer tiden sammen med underholdende mennesker så risikerer man å bli forlegen i sitt eget selskap.» (Knigge s 79-80)
Og så da?
Det kan jo tenkes Knigge er inne på noe her.
Men det må du nesten tenke over selv.
Musikken:
Knut Borge har vært i kjelleren og hentet fram to nydelige innspillinger med saxofonist Johnny Hodges. De av dere som bruker Spotify kan høre melodiene i spillelista vår der:
1:
2:
Duke Ellington & Johnny Hodges: Things ain't what they used to be:
