HØR:
Freuds divan
Vi husker at Freud brukte en divan han fikk i presang fra en pasient etter en vellykket behandling engang på 1890tallet. Divanen hadde han stående i værelset han brukte til å ta i mot pasienter - og selv satte han seg i stolen sin et stykke bak divanen slik at pasienten ikke kunne se ham.
Så var det å legge seg nedpå mens Freud ba pasienten om å fortelle. Gjerne det første og beste som dukket opp i bevisstheten. Fri assosiasjon kalte han denne teknikken. Antakelsen var at det løper forbindelser fra tankene som dukker opp i den frie assosiasjonen – til mer grunnleggende forestillinger i pasientens sinn, og at den gode psykoanalytiker kan oppdage og tolke disse forbindelsene til pasientens beste.
Fri assosiasjon
Det skal ikke så mye velvilje til for å se en viss likhet med kunsten å improvisere i jazzen. Her er tanken at den som skal improvisere får musikalsk støtte og oppmerksomhet fra sine medmusikanter i «kompet» og at den som er i handlingens sentrum må ta sjanser og framføre noe nytt, noe ærlig, - noe ikke-tidligere-hørt. Improvisasjonen krever kompetanse og trygghet og gir samtidig gleden av å skape noe i øyeblikket.
På Freuds divan og i levende musikk ligger der en kime til ny erkjennelse via fri assosiasjon og improvisasjon. Dette var pianisten Lennie Tristano oppmerksom på. Lennies bror, Michael var psykoanalytiker med egen praksis og hadde studert både Freud og Wilhelm Reich.
Lennie var muligens den første i jazzens historie som prøvde ut frijazz i den mest sentrale forstanden av ordet: Ingen andre avtaler musikantene i mellom – enn at de må lytte til hverandre og assosiere og improviserer fritt etter hva de opplever i løpet av musiseringen. (Vi spilte et eksempel på fri improvisasjon i forrige utgave av Studio Sokrates, med melodien
Tristano i København, 1965.
Her kan dere se en liten filmsnutt fra Youtube som en vennlig sjel har lagt ut til publikum. Lennie Tristano tolker komposisjonen «Tangerine», i 1965. Nrk er ikke ansvarlig for innholdet på denne lenken.
Musikken
Knut Boege presenterer to av Tristanos innspillinger fra sent førtitall / tidlig femtitall i denne utgaven av Studio Sokrates. Nedenfor ligger lenker til nettstedet AMG der du kan lese mer om disse innspillingene og høre sitater fra musikken.
1:
2:
