NRK Meny
Normal

Gjenbrukskunst

Kunstbanken på Hamar setter et tidvis interessant fokus med utstillingen ”Recycling”.

El Anatsui, Earth's Skin, detalj.

El Anatsui, Earth's Skin, detalj.

Foto: Jon-Ove Steihaug

På Kunstbanken vises for tiden en utstilling med såvel afrikanske som norske kunstnere. Selv om det er en ujevn utstilling, rommer den allikevel interessante verk.

Flere av kunstnerne er knyttet til en kunstnerorganisasjon og et akademi i Zambia som Norad og Utenriksdepartementet har vært med på å støtte gjennom de siste tolv årene. Både Hedmark kunstnersenter og den norsk-engelske skulptøren Michael O’Donnell har på forskjellig vis vært aktive i dette utviklingsarbeidet.

Gjenbruk og collage

Utstillingens røde tråd er materialer som blir brukt på nytt og får en ny estetisk og kunstnerisk funksjon. Stort sett alle verkene innebærer en eller annen form for gjenbruk. Her finner vi blikk fra ølbokser, plast fra bæreposer, skrapjern og rustne våpen, fiber fra palmer, utrangerte gassbeholdere og brannslukningsapparat, eller brukte telefonkort osv.

Saken fortsetter under bildet.

El Anatsui, Earth's Skin

El Anatsui, Earth's Skin.

Foto: Jon-Ove Steihaug

Hvis man reiser i Afrika kan man ikke unngå å bli slått av hvordan bruskorker, ståltråd, colabokser og annet blir tatt i bruk for å lage nye bruksgjenstander - hvor gummi fra et bildekk i neste omgang kan bli sandaler f.eks. Denne oppfinnsomme gjenbruk av det som i vårt samfunn bare kastes, er også blitt noe vestlige turister kjøper med seg som souvenirer eller som man kan finne i Afrika-butikker her hjemme. Slik gjenbruk peker på en samfunnsmessig økonomi og materiell levestandard som er knapp, hvor må ting anvendes på nytt i stedet for at de kastes. Utstillingen stiller dermed grunnleggende sett vårt eget overflodssamfunn i relieff.

Lise Schønberg, Lysestaker

Lise Schønberg, Lysestaker.

Foto: Jon-Ove Steihaug

Noe av den samme form for gjenbruk preger også collage-teknikken, slik Picasso og Braque utviklet dette omkring 1910. De tok utklipp fra avissider, biter av tapeter, rep og annet i bruk på en måte som ble revolusjonerende for kunsten. Som mange andre kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet var de ikke minst inspirert av afrikanske rituelle masker og det formvokabularet de fant der. Dette avfødte en rekke nye former i den moderne kunsten som vi fortsatt ser sterke spor av. Det å sette hverdagslige materialer og objekter inn i en kunstnerisk sammenheng kjenner vi også fra pop-kunsten på 1960-tallet.

På denne utstillingen finner vi afrikanske kunstnere som skaper sine verk ut fra en gjenbruksstrategi som de kjenner fra sin egen hverdagskultur, side som side med norske kunstnere som gjør noe av det samme med bakgrunn i en bestemt moderne kunsthistorie og samtidskunst. Ved å koble norske og afrikanske kunstnere gis det dermed et mer mangefasettert bilde av fenomenet gjenbruk, som ikke minst gjør at utstillingen styrer klar av etniske stereotypier.

Tekstilkunst av whisky-korker

Utstillingens mest spektakulære verk er laget av ghanesisk-nigerianske El Anatsui. Han har tidligere stilt ut i internasjonale sammenhenger som Venezia-, Gwanju- og Johannesburg-biennalen og på vandreutstillingen Africa Remix som turnerte i Europa for et par år siden. Dette gigantiske teppet som dekker hele den ene veggen i den største salen i Kunstbanken er titulert ”Earth’s Skin”, laget av tusenvis av metallkorker fra whiskey-flasker, banket flate og sydd sammen med kobbertråd. De danner abstrakte mønster som går i gyldne toner og som forholder seg til tradisjonelle vestafrikanske tekstiler og mønstre.

Foruten det monumentalt imponerende er det først og fremst transformasjonen av det prosaiske og svært lite kunsttypiske materialet, som blir slående. Fra å være trash blir det forvandlet til noe helt annet og nesten overjordisk.

På tur

Jerry Miko, Restauration

Jerry Miko, Restauration.

Foto: Jon-Ove Steihaug

Norske Børre Larsen viser en installasjon med lekebiler laget av blikk som han har kommet over på reiser i blant annet India og Egypt. De håndlagede bilene er plassert utover på tepper laget for å kjøre lekebiler på. Det blir et møte mellom fargerikt plast-leketøy slik vi kjenner det og langt enklere produserte ting. En som strekker gjenbruks-estetikken langt er Lise Schønberg som setter sammen nipslignende loppemarkedsfunn til burleske og sinnrike lysestaker.

På utstillingen finner vi flere kunstnere fra Zambia som har gått på Kunstakademiet i Oslo og som nå bor i Norge. Jerry Miko viser blant annet et reinskinn med isydde dyreknokler og skjell, titulert ”Restauration”.

Disse naturelementene og mønsteret de danner assosierer til noe rituelt.

Med reinsdyret som noe typisk norsk og ikke minst samisk blir det en fascinerende krysskobling til noe afrikansk slik vi bl.a. finner det i skjellene som er brukt. Uttrykket og materialbruken kan minne om arbeider av Iver Jåks. Victor Mutelekesha har laget en megetsigende koffert av delvis gjennomsiktig polyester, hvor han har støpt inn ulike ting og brukte klær. Mens en koffert fremfor noe symboliserer bevegelse har denne fått noe forsteinet over seg, som et stumt monument.