Kunnskapsminister Øystein Djupedal hadde stor tro på at kommunene ville prioritere kulturskolene, men det har de ikke gjort.
- I denne omgangen har vi valgt å gi disse pengene som frie midler, slik at kommunene selv kan dekke opp de manglene de måtte ha. Den store bevilgningen til kommunesektoren kan også gå til kulturskolene, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal etter at statsbudsjettet var lagt fram i fjor høst.
Store prisforskjeller
Djupedal hadde den gang stor tro på at kommune-Norge ville bruke noen av de ekstra kronene på kulturskolene, men undersøkelsen fra Norsk kulturskoleråd viser at det ikke er tilfelle.
Hele 90 prosent av kulturskolene har ikke merket noe til milliardene som er gitt og tre av fire kommuner har fortsatt svært dyre plasser, og det bekymrer direktør ved Norsk kulturskoleråd Harry Rishaug.
- Det er den utviklingen som bekymrer oss mest. Det gjelder en del kommuner, slett ikke alle, men forskjellen er voldsom, fra kommuner som er helt nede på 1000 kroner for en elevplass i året, til de som er oppe i 3500. Det er ikke mer enn tre år siden alle kommuner måtte holde seg under grensen på 1600 kroner. Det må mer direkte virkemidler til. Antagelig må det til med mer penger til kommunene som i alle fall har noen føringer på seg når det gjelder kulturskolevirksomheten.
Sitter på gjerdet
Men regjeringen og kunnskapsministeren vil ikke legge føringer for hvordan kommunepengene skal brukes, til tross for at satsing på kulturskoletilbudet sto sentralt både under valgkampen og i Soria Moria-erklæringen.
Ifølge politisk rådgiver i kunnskapsdepartementet, Roger Pedersen, vil regjeringen sitte på gjerdet og følge utviklingen.
- Det er et mål at alle barn skal ha en plass i kulturskolen til en rimelig pris. Vi må følge denne situasjonen nøye fremover. Men vi regner med at når kommuneøkonomien blir bedre, så vil kommunene også satse mye mer på kulturskolen, sier Pedersen.
Kulturnytt, NRK P2, 20. januar 2006