Hopp til innhold

Kulturministeren vil undersøke folks holdninger til falske nyheter

Politikere er nødt til å tåle vinklinger eller premisser de misliker uten å kalle det «falske nyheter», sier kulturminister Linda Hofstad Helleland. Nå ber hun Medietilsynet undersøke nordmenns bevissthet til falske nyheter.

Linda Hofstad Helleland

ADVARER: Politikere må være forsiktige med å bruke merkelappen «falske nyheter» på nyhetssaker de ikke liker, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland da hun torsdag talte til Journalistens jubileumskonferanse. Her under presentasjonen av Mediemangfoldsutvalgets rapport tidligere denne uka.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kulturministeren er opptatt av fenomenet falske nyheter og manipulering med informasjon.

Skal utrede falske nyheter

– Vi ser at det brer om seg. Det er nettopp foretatt en undersøkelse i Sverige som blant annet viser at hver tredje svenske er usikker på sin egen evne til å oppdage falske nyheter. Derfor ønsker jeg at Medietilsynet foretar en lignende undersøkelse i Norge, sier kulturministeren til NRK.

Undersøkelsen skal ta for seg nordmenns holdninger til falske nyheter. Ministeren ønsker kunnskap om nordmenns evne til å forstå hva som kan være falske nyheter og hva som ikke er det.

– Når vi ser omfanget av dette, må vi komme tilbake til tiltak, sier Helleland.

Advarte mot begrepsmisbruk

Torsdag talte kulturministeren på jubileumskonferansen til fagbladet Journalisten, der hun viet store deler av gratulasjonstalen til å advare mot fremveksten av «falske nyheter».

I talen rettet hun også en formanende pekefinger til politikere som misbruker begrepet «falske nyheter» om nyhetssaker de ikke liker.

– Man skal være veldig forsiktig med å definere en falsk nyhet ut fra at man ikke liker premisset eller vinklingen på en sak, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til Journalisten.

Helleland avviser overfor NRK at kritikken er rettet mot andre medlemmer av regjeringen.

– Nei, dette handler om saker som er økonomisk eller politisk motivert for å manipulere fakta. Jeg tror det er et stykke til vi kommer til det vi har sett i USA. Men, vi skal alle være bevisste, sier Helleland.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober