På oppdag fra Radioselskapet i P2 stiller Siss sin ånd og sitt legeme til disposisjon for dette eksperimentet.
Hun er nå kommet godt i gang med sin lavkulturelle periode.
Dag 14:
Mandag
- Sto opp og hørte på P3Morgen. Lærte at 40 prosent av argentinske drosjesjåfører er psykopater, og at norske drosjebilsjåfører er i Argentina for å lære av kolleganee sine(!) Kanskje ikke så nyttig info, men ganske morsomt. Fortsatt skyldfølelse over at jeg ikke hører P2s nyhetsmorgen i stedet.
- Rapporterte i Radioselskapet. Fikk reality-TV-kveld i lekser, og utdelt grilldress(!!!) og sportssandaler av programleder Nina S. Martin. Hallo! Dette nekter jeg å gå i. Ingen går da i grilldress i byen eller på kontorjobb med en slik? Føler meg fornærmet på vegne av lav/masse/populærkulturen. Hva mener dere? Hva er egentlig en «lavkulturell habitt»?
- Handlet vampyrfilm-dvd-er i Bogstadveien til program om vampyrer. (Ok, jeg kjøpte en Bergmanfilm også, men lover ikke å se på den før neste uke). Føler meg kort og dum i de posete klærne min og flate joggesko i den fancy Bogstadveien. Har aldri plaget meg før. Høykulturen har snobbet meg opp?
- Ventetid til bussen hjem. Kjøpte pommes frites og Sprite hos McDonalds.
- Gomlet fritter på 20-bussen østover med enorm DVD-bærepose fra Platekompaniet mellom bena. Fikk to skategutter med caps ved siden av meg som diskuterte dagens prestasjon på banen. Et fint populærkulturelt øyeblikk.
- Kjøpte smågodt og iskrem på 7-eleven samt Se&Hør og Cosmopolitan
- Hjem. Satte på TV. Spiste smågodt og en bøtte iskrem. I rask rekkefølge. Ble glad men kvalm.
Den pålagte TV-kvelden forløp slik:
2 minutter av Big Brother, (hvor alle lå nakne i senga og snakket om sex, hvilket er det samme de har gjort hver eneste gang jeg har vært innom) men sliter med å bry meg. Her går min lavkulturelle grense.
Sveipet innom «Shopaholic», et sykt program. Først blir man flau på vegne av deltagerne og så på vegne av kvinnekjønnet. Så hater man dommerne som kommer med fullstendig vilkårlige vurderinger (man kan ikke ha poncho på en italiensk restaurant, for da vil man søle spaghetti på den??) Hvem vil dessuten ta moteråd fra en fyr som ser ut som en Ken-dukke som kommer rett fra en dårlig hårfarging, og fra en blek sminkedukke som ser ut som om hun en relikvie fra Weimar-tiden? Litt uggent dessuten med den logoen der S-en i «Shopaholic» er et dollartegn. Og deltagerne skal læres opp i å skjelne dyre klær fra billige. Er dette en dannelse man trenger? Et kurs i snobberi?
Så over til «Konebytte» - et program der jeg ofte synes konklusjonen blir at den konen som arbeider ute må lære seg å ta seg mer av barna sine og være mer hjemme, også en uggen holdning. Den norske serien er dessverre litt for kjedelig, mye lavere konfliktnivå enn i den britiske, der klasseforskjellene ofte var mye større.
Slo dermed over til «Kandidaten» på TV Norge, der deltagerne må gjøre semi-ordentlige oppdrag i hvert fall.
Så siste episode noensinne (?) av «AbFab» - lavkultur på sitt beste. Verdig punktum på TV-kvelden. Mye godt TV.
- Leste vampyrromanen min. Forberedelse til forfatterintervju på tirsdag. Oppvekstroman krysset med skrekkgenren. Interessant at det gjør skrekk stuerent, så den gis ut innbundet og er en «ordentlig» roman. Veldig bra, og blandingen tillater herlig mye pathos.