- Bredden er blitt borte. Det er blitt veldig mye film, populærmusikk og oppfølging av TV-kjendiser. Det sier rektor Anne Karin Sveinall mens hun blar gjennom Dagbladet og Aftenposten en morgen på kontoret på Adoph Øien videregående skole i Trondheim.
Men er det riktig?
- Jeg syns leserne har fått i både pose og sekk. Jeg tror ikke dagens aviser har mindre dekning av finkultur, som litteratur, klassisk musikk og teater. I tillegg kommer selvfølgelig den brede dekninga av mediestoff, på kjendisjournalistikkens premisser.
- Men det står man jo fritt til å hoppe over. Det sier Fredrik Wandrup, journalist i Dagbladet siden 1976. For ham har det vært en hjertesak å bygge bro mellom såkalt populærkultur og finkultur.
- Seinest nå i helga anmeldte jeg Bruce Springsteens nye plate over to sider, og kunne på den måten gå grundig inn i hvordan denne plata slår ned i vår tid. Det er veldig tilfredsstillende å kunne gå så dyptpløyende inn i et populærkulturelt fenomen. Det ville ikke vært mulig for 30 år siden.
Gullalder på 60-tallet
Hvis den utbredte oppfatninga om at avisene var bedre før ikke stemmer – hva er da grunnen til idylliseringa av den såkalte gullalderen på 60-tallet?
- Alle forfallshistorier må jo ha en gullalder. Forestillinga om at alt var bedre før bunner etter min mening i en misoppfatning om hvordan kulturjournalistikken så ut tidligere.
Leif Ove Larsen er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I forbindelse med et forskningsprosjekt som tar for seg avisenes kulturdekning fra 1700-tallet og frem til i dag, har han sett på et utvalg norske aviser fra 1964, 1984 og 2005. Undersøkelsen viser et mer nyansert bilde enn man kanskje skulle tro.
Hva medieforskerne har kommet frem til, kan du høre i denne utgaven av Kurer. Programmet er ved Ane Nydal.
