Hopp til innhold

Kritisk til at TV-serie om høyreekstreme får drahjelp fra PST

PST har gitt skaperne av dramaserien «Alt du elsker» innspill om høyreekstreme. Burde de det? Ikke nødvendigvis, mener forsker Lars Gule.

KJÆRLIGHET OG RADIKALISERING: Jonas (Jakob Fort) og Sara (Mina Dale) er hovedpersonene i dramaserien «Alt du elsker».

KJÆRLIGHET OG RADIKALISERING: Jonas (Jakob Fort) og Sara (Mina Dale) er hovedpersonene i dramaserien «Alt du elsker».

Foto: Discovery

«Alt du elsker» er først og fremst en kjærlighetshistorie. Men også fortellingen om Jonas, en ung mann som prøver å navigere seg gjennom verden.

En verden som leder han inn i et høyreekstremt miljø.

Marie Hafting, manusforfatter

Marie Hafting er manusforfatteren bak serien «Alt du elsker».

Foto: Stig Jensen

Serieskaper Marie Hafting er takknemlig for rådene de fikk fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) under arbeidet med serien.

– Vi møtte forskjellige folk i PST som jobber med personer som er radikalisert, eller som står i fare for å bli det.

Hafting lærte hvordan PST ville forholdt seg til det som skjer med Jonas i serien, og hvordan de ville reagert i en lignende situasjon i virkeligheten.

– Hvorfor var dette viktig for deg?

– Det er viktig for oss at det du ser i serien ble riktig i forhold til hvordan PST jobber, sier serieskaperen.

Annett Aamodt

Annett Aamodt og PST bistod manusforfatter Marie Hafting i serien «Alt du elsker».

PST er også fornøyde med samarbeidet.

PST er opptatt med å bidra til en presis oppfatning av hvordan vi jobber, forteller kommunikasjonsrådgiver i PST, Annett Aamodt.

For serien «Alt du elsker» var det et ønske fra manusforfatter Maria Hafting å få innblikk i hvordan tjenesten jobber og hva som er den naturlige gangen i vår tjeneste når hendelser skjer.

Alt du elsker, Discovery, Mina Dale og Jakob Fort

«Alt du elsker» er et forsøk på å gi innsikt i hvordan unge menn blir radikalisert inn i farlige høyreekstreme miljø.

Foto: Discovery

– PST kan bli for ensidige

Men det er ikke alle som er like begeistret for dette samarbeidet

Forsker ved Oslo Met, Lars Gule, synes det er positivt at PST er åpne og deler sin kunnskap med andre.

Men mener det kan være problematisk om PST går inn og risikerer å gi et slags «godkjent»-stempel på visse type framstillinger av ekstremisme og ekstreme personligheter.

Lars Gule

Forsker ved Oslo Met, Lars Gule, er kritisk til at serieskaperen får råd om høyreekstreme fra PST.

Foto: NRK

Hvis PST går inn i en rådgiverrolle for forfattere, regissører og filmskapere kan de fort påvirke meninger på en måte som kan gjøre PST til et meningspoliti. De får en slags overordna oppgave til å kvalitetssikre de riktige synspunktene på ekstremister.

– Men kan man ikke risikere at uten PSTs rådgivning, så skaper man et uriktig bilde?

– Nei, forskere har ofte et bedre bilde av disse miljøene og ideologiene enn det PST har. Min erfaring er at PST veldig fort kan bli ensidige. Det er ingen grunn til å tro at PST er de enste som sitter på kunnskap om ekstremisme, sier Gule.

PST uenig i kritikken

PST har de siste tiårene forsøkt å åpne opp tjenesten, det er derfor helt naturlig for oss å snakke med profesjonelle som ønsker å vite mer om hvordan vi jobber.

Dette gjør vi ikke for å forsøke å påvirke det endelige resultatet, men for å bidra med en så presis oppfatning av hvordan vi jobber som mulig, sier Aamodt i PST.

For Hafting var PST en viktig kilde i researchen til serien, men ikke den eneste.

– Forskerne jeg har jobbet med, samtaler med tidligere høyreekstremister og ekskjærester av høyreekstremister har absolutt vært like viktige som PST, sier serieskaperen.

Hør om høyreekstremisme i TV-serier i Arena:

Akkurat nå er det flere aktuelle TV-serier og dokumentarer som viser hvordan unge menn blir radikalisert inn i høyreekstreme miljøer. I Arena i dag ser vi på hva fallgruven kan være, kan slike serier skape helter, eller kan de hjelpe oss til å forstå hvordan noen blir radikalisert. Vi får blant annet besøk av PST, skaperen av serien “Alt vi elsker”, og av en mann som har personlig erfaringer innenfor radikalisering på det mørke nettet.

Akkurat nå er det flere aktuelle TV-serier og dokumentarer som viser hvordan unge menn blir radikalisert inn i høyreekstreme miljøer. I Arena i dag ser vi på hva fallgruven kan være, kan slike serier skape helter, eller kan de hjelpe oss til å forstå hvordan noen blir radikalisert. Vi får blant annet besøk av PST, skaperen av serien “Alt vi elsker”, og av en mann som har personlig erfaringer innenfor radikalisering på det mørke nettet.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.