NRK Meny
Normal

Kronikk-vinner kritiserer NAV-systemet fra innsiden

Heidi Follett tar et oppgjør med NAV-systemet hun selv jobber i. – Det er viktig for meg å få frem at det ikke er så fantastisk for oss som jobber i systemet, sier vinneren av NRK Ytrings kronikkonkurranse.

Heidi Follett

Heidi Follett (31) vant Ytrings kronikk-konkurranse med sin beretning fra innsiden av det hun selv kaller Systemet.

Foto: Privat

Har du noe viktig å melde? Et budskap du vil nå ut til hele landet med? Slik lød oppfordringen fra NRK Ytring da de etterlyste nye stemmer i sin kronikk-konkurranse.

Vinneren av kronikkonkurransen, Heidi Follett (31), vant førstepremien for teksten «Dumskapens system», hvor hun forteller om sine erfaringer som sosionom i NAV-systemet.

– Må ta vår del av skylden

I kronikken beskriver Heidi Follett hvordan det er å jobbe innenfor et system som mange møter med skepsis og mistroiskhet. 31-åringen forteller om feil, byråkrati, brutt taushetsplikt, fryktkultur og smisking innenfor NAV-systemet.

«Masseproduksjonen av dokumenter holder ryggen min fri. Systemet kjemper innbitt for å dokumentere sin uskyld. Vi har gjort det vi skal – du kan ikke ta oss på noe!

Men vi tar gjerne et møte om deg uten at du vet det. Der kan du få skylden for relasjonsbrudd med oss eller andre du er forpliktet til å ha kontakt med. Systemet går fri, og du sitter igjen med svarteper.», skriver Follett i kronikken.

31-åringen har de fire siste årene jobbet for en attføringsbedrift i Larvik, og arbeider i tett samspill med NAV. Follett forteller om en dyp frustrasjon over hvordan NAV-systemet fungerer.

– Grunnmelodien i kronikken min er at vi har et system som lever i sin egen verden og som definerer sine egne premisser. På den andre siden har du brukere som sliter med å bli sett. Jeg vil bygge en bro mellom NAV-systemet og de som møter systemet og har hatt en dårlig opplevelse. Vi som jobber der må begynne å ta vår del av skylden og ta dette på alvor, sier hun til NRK.no.

Nå som hun har vunnet førsteplassen i NRK Ytrings kronikk-konkurranse, håper hun at flere vil dele sine erfaringer.

– Det gjelder folk som jobber i ulike fagmiljø og organisasjoner. I Norge er vi så fornøyde med å tro at ting er bra. Vi må tørre å vite hvordan det egentlig står til.

Ekstra belastning

Heidi Follett, som har jobbet som sosionom i åtte år, ønsker å få frem hvordan det er å sitte på den andre siden av saksbehandlingsbordet.

– Det er viktig for meg å få frem at det ikke er så fantastisk for oss som jobber i systemet. Vi ser hvordan folk blir brutt ned istedenfor bygd opp. Vi som jobber i NAV oppleves som en merbelastning for folk som egentlig vil ha hjelp. Men jeg har ennå til gode å møte noen som jobber i NAV for å plage folk. Det er heller noe galt med handlingsrommet vi arbeider innenfor, sier Follett.

– Merkelig dynamikk

«Vi gjør ikke det som tjener deg. Istedenfor trykker vi på deg en løsning for å nå et måltall. Folk skal i arbeid. Du er saldo inn/saldo ut for oss. I perioder er du bare uavklart, et nummer i rekka. Og jeg har glemt navnet ditt.», skriver Follett i vinnerbidraget.

Samtidig som NAV-brukere føler seg hjelpeløse, blir de ansatte frustrerte fordi de sjelden får anerkjennelse for jobben de gjør, mener sosionomen.

– Det blir en merkelig dynamikk. De som jobber der blir utsatt for hetsing og latterliggjøring fordi man jobber i NAV. Da får man et behov for selvhevdelse etter hvert. Det er mange sosialarbeidere som gjør en veldig god jobb og som ikke får anerkjennelse for den jobben de gjør, forteller Follett til NRK.no.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.)

Arbeidsledighet

'Jeg har passivt sett hvordan dine stønader blir trukket tilbake på diffust grunnlag. Uforståelige og urimelige krav og regler blir tredd nedover hodet ditt. Jeg har vært med på det', skriver Heidi Follett om NAV-systemet. Her ser vi en jobbsøker oppdatere CV-en sin på et av NAVs kontorer.

Foto: Tore Meek / SCANPIX

– Færre økonomer

Heidi Follett tror systemet kan fungere bedre med flere sosionomer og færre økonomer.

– Vi må slutte å ha tunnelsyn, og begynne å møte folk som hele mennesker. Fokuset i dag er for mye på kvantitet og ikke kvalitet. I dag har vi innordnet tjenestene som en hvilken som helst produksjonslinje. For å få bedre kvalitet på tjenestene trengs det en litt annen tankegang enn dagens modell. For å sette det litt på spissen: vi må bytte ut økonomer med sosionomer, sier Follett til NRK.no.

Hun tror først og fremst at man må våge å diskutere problemene som hersker innenfor NAV-systemet. Nå håper sosionomen at kronikken hennes vil få flere til å dele sine historier og erfaringer.

– Først må vi tørre å prate om problemene som finnes. Jeg tror ikke bare det gjelder i mitt system, men også i skolesystemet og helsesektoren. Jeg er sikker på at det er flere som sitter inne med historier og erfaringer, som vi kan lytte til og ta med oss videre, avslutter Follett.

NAV avviser overvekt av økonomer

– Så vidt jeg kan se jobber hun ikke i NAV, hun jobber i en tiltaksbedrift. Vi har avtale med mange hundre tiltaksbedrifter hvert eneste år, og kjøpene vi gjør er underlagt strenge regler – enten i form av anbud eller spesielle prosedyrer for å godkjenne bedriftene. Dette regelverket gjør at vi må dokumentere hvordan vi bruker pengene våre, og dette vil av enkelte oppfatte som byråkratisk. Samtidig er dette generelle krav som gjelder på alle samfunnets området når det gjelder bruk av offentlige midler, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Arbeids og velferdsdirektoratet.

Gudbjørgsrud synes det er vanskelig å se om kronikkforfatteren kritiserer rutiner i egen bedrift eller hos NAV. Men han avviser på det sterkeste at NAV ikke etterspør sosialfaglig kompetanse.

– Det er feil. Mange av de som jobber i NAV har sosialfaglig kompetanse, det er den største yrkesgruppen vi har. Vår primæroppgave er å formidle folk til arbeid. Det er fordi det er så mange som én av fem i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet.

Han legger til:

– Vi har veldig få økonomer ansatt i NAV. Objektivt sett er det en av de minste yrkesgruppene. Det blir en litt rar kritikk, sier Gudbjørgsrud.

Samtidig er Gudbjørgsrud enig i at det er NAVs oppgave å se hele mennesket og at de må være mer opptatt av kvalitet.

– Nettopp derfor har vi gjort betydelige endringer i styringssystemet vårt med langt færre mål, mindre telling og mer fokus på kvalitet i arbeidsprosessene, sier tjenestedirektøren til NRK.no.

I kronikken skriver Heidi Follett at de ansatte ikke gjør det som tjener brukeren. Tjenestedirektøren peker på at brukerne blir stadig mer fornøyde.

– Vi gjennomfører én årlig nasjonal brukerundersøkelse og 19 fylkesvise undersøkelser. Brukerne opplever i økende grad å bli møtt med respekt, og det går sakte, men sikkert i riktig retning. Hvis vi skal bli enda bedre så mener jeg at kritikken mot NAV burde være så presis som mulig. Når kritikken går mot hele systemet, så mener jeg det blir vanskelig å ta grep, sier Gudbjørgsrud.

Tjenestedirektøren i Arbeids og velferdsdirektoratet viser også til NAVs årlige medarbeiderundersøkelse.

– Her peker pilen oppover. Det er ikke perfekt, men de ansatte er i økende grad fornøyde med sin arbeidssituasjon.

– Bryter fundamentalt med våre verdier og holdninger

Heidi Follett jobber ved attføringsbedriften Ifokus i Larvik. Daglig leder Hans-Jørgen Johnsen gir følgende kommentar til NRK.no via epost:

– For det første synes vi det er veldig positivt at ansatte reflekterer over egen jobb – og spesielt innenfor vår bransje hvor NAV er en stor kunde på vegne av jobbsøkerne. Balansegangen mellom krav til resultater/effektiv pengebruk/prioriteringer i det offentlige – og enkeltmenneskets ønsker/behov/opplevelser – er vanskelig. Løpende diskusjon og bevisstgjøring rundt dette er derfor positivt og nødvendig.

Bedriften vil bare kommentere påstanden om at møter holdes uten at arbeidssøker vet det (se sitat fra kronikken ovenfor).

– Hvis påstanden stemmer – bryter dette fundamentalt med våre verdier og holdninger. Vi er en åpen organisasjon – og hele prosessen med jobbsøkerne skal værte åpen og forankret hos den enkelte. Ingen møter skal derfor avholdes uten at jobbsøker er orientert på forhånd.