– Å føre slekten videre er kronprinsessens hovedoppgave

– Kvinnene på 50-tallet hadde det ikke så veldig greit. De hadde lite økonomisk selvstendighet og var veldig avhengig av mennene sine. Det samme gjelder Mette-Marit. Hele statusen hennes er avhengig av at hun har giftet seg med en prins. Det er jo grunnlaget for hennes bratte klassereise, sier sosiolog Hedvig Skonhoft Johannesen.

– Ikke et interessant forbilde

Som en del av Aschehougs bokserie «Stemmer» har Johannesen tatt for seg kronprinsesse Mette-Marit som ikon, kvinnelig forbilde og speilbilde av den nasjonen hun representerer. I bokform kritiserer Johannesen både prinsessens utdanning og den kvinnerollen hun har inntatt. Den internasjonale jobben hun gjør er også gjenstand for hard kritikk.

– Slik Mette-Marit fremstår i mediene er hun opptatt av å vise sterke følelser, deter mye glamorøse kjoler og det handler om barn og familie, sier Johannesen.

– Er det ikke slik en prinsesse skal være?

– I vårt moderne, demokratiske samfunn er en kvinne som har giftet seg til posisjon og er opptatt av barn, glamorøse kjoler og å reise rundt i Afrika med Prada på armen for å gjøre veldedighet, ikke et veldig interessant forbilde, sier hun-

- Tar det hele med ro

– Jeg har ikke satt meg spesielt i denne saken og tar det hele med stor ro, svarer kronprisesse Mette-Marit om kritikken.

Johannesen har misforstått hvilket forbilde en kongefamilie skal være, mener Julie Brodtkorb, som er kvinnepolitisk leder i Høyre.

– En kongefamilie skal ikke være et forbilde for hvordan vanlige mennesker lever sine liv, men et forbilde som viser de verdiene landet vårt står for. Det synes jeg kronprinsesse Mette-Marit gjør på en god måte, hun.

– Rolle som tradisjonell rikmannsfrue

Johanessen skriver at Mette-Marit «selvfølgelig ikke kan ta ansvaret for romantiseringen og estetiseringen av femtitallskvinnen og de sterke normene om perfeksjon hos vanlige kvinner» (...) men at hennes utøvelse av kvinnerollen med vekt på veldedighet, barn, familieliv og kjoler, samt medbrakt sminkør på representasjonsreiser styrker idealet om at vi kvinner skal være perfekte ikoner med et vakkert utseende til enhver tid.

– Mette-Marit går inn i den tradisjonelle rikmannsfruens rolle. Hun har et engasjement på den ene siden og dyre vesker på den andre, sier medieforsker og tidligere soussjef ved det kongelige slott, Carl-Erik Grimstad.

Han sammenligner kronprinsessen med fru Stordalen og andre rike kvinner rundt om i verden.

– Jobben til medlemmene av kongehuset er å være ikoner, man kan ikke klandre dem for å gjøre jobben sin.

– Henger i stroppen som oss andre

Kjersti Mo, som er ansvarlig redaktør/direktør for Ung kvinne/Bolig/Foreldre i Egmont Hjemmet Mortensen, mener Mette-Marit er en moderne kronprinsesse med den bakgrunnen hun har.

– Hun lever sikkert i samme seigdameproblematikk som alle oss andre som henger i stroppen, sier hun

– Jeg tror at Mette-Marit gjerne vil studere litt mer, jobbe med viktige spørsmål som psykisk helse og HIV og AIDS, samtidig som hun sikkert vil bake litt mer med ungene, trene mer og gjøre alle disse andre tingene som oss andre. Jeg synes det er både menneskelig og sympatisk og finner ikke noe 50-talls over det.

– Prinsesser skal være glansbilder

Når Skonhoft Johannesen kritiserer kronprinsessen for å være et glansbilde, er Moe ikke overrasket.

– Selvfølgelig er hun et glansbilde, men det skal jo en prinsesse være. Når vi først har et kongehus må hun spille den rollen hun har. Samtidig prøver hun å fylle den rollen med noe mer, og det synes jeg er bra.

– Gjør en god jobb, tross alt

Til tross for kritikken Hedvig Skonhoft Johannesen retter mot rollen Mette-Marit har mener Johannesen at Mette-Marit på mange måter gjør en god innsats innenfor de snevre rammene hun har til rådighet.

– Jeg er mer opptatt av å få opp en debatt om systemet og det styresettet vi har. Den debatten er ikke veldig oppe i dagen. Man har stilt spørsmål om å utrede alternative styreformer til monarki i Stortinget nettopp, som ble avslått ganske kontant.

Kritisk til norske medier

I pamfletten er Johannesen meget kritisk til norske medier, blant annet NRK, og måten de lar seg regissere i det hun kaller «kongefamiliens stramt redigerte mediestrategi».

– Det er ikke så lett for pressen å være kritisk siden kongefamilien har fått en rolle. Vi har ingen tradisjon for å være kritisk mot kongehuset. Det er tross alt bedre at Mette-Marit er opptatt av noe enn ingen ting, sier Carl-Erik Grimstad.

Han utfordrer samtidig akademia til å engasjere seg i større grad i kongehuset enn de gjør i dag.

– Det er en slags likegyldighet både fra kunstnere og akademia i forhold til kongehuset. Likegyldigheten er både kongehusets verste fiende og deres beste venn.

Både han og Hedvig Skonhoft Johannesen trekker frem den britiske bestselgende forfatteren Hilary Mantel, som i februar kalte Kate, hertuginnen av Cambridge, en kleshenger og en utstillingsdukke før hun ble gravid med arveprinsens barn.

– Når mantel sier dette går det inn i en tradisjon i England, fordi kongehuset der alltid har tilhørt en overklasse som man har kunnet kritisere. I Storbritannia har man utviklet en tradisjon om å kritisere kongehuset. Her er de nærmest sosialdemokratiske og har blitt en del av folket og nasjonsbyggingen i større grad enn i Storbritannia.

Et tilbakeslag for feminismen

Hedvig Skonhoft Johannesen skriver at medienes fortellinger om Mette-Marit bidrar til å bekrefte og opprettholde stereotype kjønnsroller – et tilbakeslag for kvinners muligheter og rettigheter til å bli sett på som individer og ikke en ensartet gruppe med samme behov og ønskemål.

– Det er en slags symbiose mellom mediene som er opptatt av seere, lesere og klikk og kongefamilien som trenger oppmerksomhet rundt seg selv og sine saker som gjør at det blir lite kritisk journalistikk om kongehuset.

Hun skriver at i mediedekningen av kronprinsessen er det ikke den politiserte Mette-Marit som vektlegges. Vi får aldri vite helt hva hun mener når NRK møter henne i Davos. Mediedekningen handler om familie, veldedighet, moderskap, barn og designklær som slik oppfattes som kjerneverdiene og det sentrale budskap som vektlegges i Mette-Marits rolle som kronprinsesse og kvinne.

Resultatet, skriver hun, blir et tilbakeslag for feminismens grunntanke om like muligheter uansett kjønn.