I et debattinnlegg i VG i dag skriver Reiss-Andersen at pressens frihet kan være et angrep på domstolens uavhengighet. Hun sikter til mediedekninga av rettssaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik, og mener pressens avsløringer og lekkasjer kan ha skada domstolens myndighet.
Reiss-Andersen mener media iscenesatte en rettergang før rettssaken i det hele tatt hadde kommet i gang ved å publisere taushetsbelagt materiale.
– Da er vi farlig nær en folkedomstol, der folkemeningen og det populistiske er styrende, og ikke en domstol som bygger på et grundig arbeid, sier hun til NRK.
– Frykter for framtidas observasjoner
Reiss mener mange av dokumentene pressen har lekka før og under terrorrettssaken er personlige og nærgående utleveringer, som ikke hører hjemme i mediene.
I tillegg frykter hun at lekkasjene skal hindre psykiatriske observasjoner i framtida, noe som igjen kan gå utover rettens avgjørelse.
– Når man har brutt en barriere på denne måten frykter jeg at terskelen for å publisere juridiske observasjoner i framtida har blitt betydelig lavere, sier hun til NRK.
Dersom man risikerer at det som blir sagt til psykiaterne kan komme på trykk, får ikke retten det nødvendige materialet de må ha for ta en avgjørelse, ifølge Reiss-Andersen.
- Les også: Ingen rettspsykiatri-tiltak på trappene
- Les også: Ti grep kan redda norsk rettspsykiatri
- Les også: Det er en systemfeil i norsk rettspsykiatri
– Kan skade domstolens virksomhet
Reiss-Andersen kritiserer også pressens selvforherligelse i etterkant av rettssaken. Hun opplever det som at mediene selv mener at den andre sakkyndigrapporten ikke ville blitt en realitet uten deres hjelp, dermed tar de også litt av æra for at Breivik ble dømt til forvaring.
Dette stemmer ikke, ifølge Reiss-Andersen:
– Jeg synes dommen Oslo tingrett har avsatt beviser at retten er fullt i stand til å stille kritiske spørsmål og gjøre dybdeundersøkelser selv. Retten kan bli påvirka av et medietrykk, men det tror jeg ikke var tilfellet i denne saken.
Hun understreker at pressens frihet og samfunnsoppdrag er viktig i et demokrati, mener mener at dette samfunnsoppdraget må utføres innenfor visse grenser.
– Det må ikke utføres på en måte som skader virksomheten til domstolen. Dette handler om rettssikkerhetsspørsmål og rettsstatsprinsipper, som er vel så viktige som pressens samfunnsoppdrag som kritiker, sier hun.
Reiss-Andersen etterlyser nå en bredere debatt om hvordan pressens skal forvalte sitt samfunnsoppdrag uten at det går utover domstolens uavhengighet og arbeidsmetoder.
– Riktig å publisere rapportene
VG er blant avisene Andersen kritiserer, blant annet fordi avisa valgte å publisere begge psykiatrirapportene. Redaktør Torry Pedersen er enig i at det er viktig å vurdere strengt hva som skal publiseres i slike saker, men mener offentliggjøringa av de to psykiatrirapportene var helt berettighet i terrorsaken siden tilregnelighetsspørsmålet sto så sentralt.
- Les også: Dette er Breivik-psykiaterne uenige om
– Det foregikk en offentlig debatt om tilregnelighetsspørsmålet der advokater, akademikere og psykiatere uttalte seg basert på bruddstykker av informasjon. Da mener jeg allmennheten har rett på et så omfattende faktagrunnlag som mulig for å følge denne debatten, forklarer han.
Pedersen mener dokumentene og opplysningene VG lekka før og under 22. juli-rettssaken ble håndtert ut fra et ansvarlighetsperspektiv.
– Jeg er enig i at det ligger et stort ansvar i det å behandle lekkasjer, men jeg mener fundamentalt sett at lekkasjer fungerer som drivstoff i et demokrati. All historie viser at lekkasjer har gitt oss opplysninger som har brakt samfunnet videre.
– Vi er for lite domstolkritiske
Pedersen tror uansett ikke lekkasjene er den største utfordringa for pressen i dekninga av rettssaker i framtida. Han mener pressen i stedet må jobbe med å bli me kritisk til domstolen.
– Det at vi er for lite domstolkritiske er den store utfordringa for pressen, og ikke lekkasjene, sier han til NRK.