Hopp til innhold

Kritiserer Brageprisen for å være for «hvit»

Nominasjons- og jurylisten til årets Bragepris får flere til å reagere. – Pinlig, innrømmer Brageprisen selv.

Nazneen Khan-Østrem

Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-Østrem er skuffet over Brageprisens juryliste. Hun har gitt ut flere kritikerroste bøker.

Foto: Mina Ræge

Blant de nominerte til årets Bragepris har ingen flerkulturell bakgrunn. Av de 16 personene i juryen, er det kun én med flerkulturell bakgrunn.

– At juryen er så hvit, for å bruke et slikt begrep, synes jeg er urovekkende og oppsiktsvekkende, sier Nazneen Khan-Østrem om årets Brageprisen-jury.

Den tidligere forlagsredaktøren og Aftenpostens kommentator mener at bevisstheten rundt mangfold i bokbransjen har økt, men at det likevel går for tregt.

– I dag er det ikke mangel på flerkulturelle som kan sitte i kulturbransjens juryer. Det er helt avgjørende at medlemmene gjenspeiler det mangfoldet som finnes i Norge. Det gjelder alle minoriteter; ikke kun etniske.

Siden 2019 har to flerkulturelle forfattere vært nominert til Brageprisen. Blant jurymedlemmene er det to personer med flerkulturell bakgrunn, inkludert årets jury.

Tre Bragepris-statuetter

Brageprisen er en norsk litteraturpris som hvert år deles ut av stiftelsen Den norske bokprisen. Prisen har som formål å hedre ny, norsk litteratur.

Foto: Siss Vik / NRK

VG-kommentator Shazia Majid var selv nominert til Brageprisen i 2019. I år er hun skuffet over at det ikke er noen flerkulturelle nominert.

– Vi har en mye mer mangfoldig nasjon og det burde gjenspeiles også i norsk litteratur, sier Majid og legger til:

Det oppleves som om man ikke behandles på lik linje med andre, eller at juryen ikke ser nye kvaliteter og nye måter å vurdere litteratur på.

Leder for Bragerådet: – Pinlig

Kari Marstein, forlagssjef på Gyldendal og leder for Bragerådet, synes det er pinlig og på ingen måte akseptabelt at det er så få med flerkulturell bakgrunn i juryen og blant de nominerte.

– Det er åpenbart ikke bra nok. Jeg er helt enig i kritikken og forstår den godt, sier Marstein.

Hun forklarer at det ikke har vært tilstrekkelig oppmerksomhet rundt dette i valget av jurymedlemmer.

– Det er bare pinlig at det har vært nødvendig å gjøre oss oppmerksomme på det.

Men Marstein mener ikke at det er mulig å slå fast at bøker av flerkulturelle forfattere blir systematisk oversett.

– Foreløpig er det såpass få bøker der forfatteren har flerkulturell bakgrunn. Ettersom andelen er såpass liten er det vanskelig å kunne si med sikkerhet at de bøkene blir systematisk oversett når det gjelder oppmerksomhet, priser og nominasjoner. Jeg sier ikke at det ikke kan være tilfelle. Men jeg kan ikke se at det er grunnlag for å slå fast det er tilfelle heller.

Camara Lundestad Joof under utdelingen av Brageprisen 2021 på Dansens hus i Oslo.

Camara Lundestad Joof under utdelingen av Brageprisen 2021 på Dansens hus i Oslo.

Foto: Annika Byrde / NTB

I 2022 har det kommet flere bøker av forfattere med flerkulturell bakgrunn. Blant annet; Zeshan Shakars De kaller meg ulven, Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann og Gudfaren: Min reise i underverdenen av Guhlam Abbas og Kjetil Østli.

Majid er ikke enig i at det er mangel på bøker og forfattere med flerkulturell bakgrunn.

– For meg er det hårreisende at for eksempel Zeshan Shakar ikke har blitt nominert for noen av sine bøker. Bøkene hans har vært et vendepunkt i norsk samtidslitteratur.

Hun mener at en del av ansvaret ligger hos de norske forlagene ettersom det er de som nominerer bøkene til juryen.

– Vi trenger flere som tør og ønsker å skrive bøker, og vi trenger forlag som tror på sine talenter og ikke bare skal fylle opp en kvote.

Marstein er forleggeren til Shakar og mener at han burde vært nominert, men at det også gjelder mange av bøkene som utgis hvert år.

– Det er dessverre så mange bøker som fortjener å trekkes frem, men som ikke blir det, sier Marstein.

Skeptisk til kvotering

På spørsmålet om kvotering av jurymedlemmer kan være en løsning, svarer Khan-Østrem at hun er svært skeptisk.

– Det viktigste er at de beste bøkene blir nominert, ikke at det fylles et samfunnsmessig krav. Men hvordan litteratur leses, tolkes og oppleves handler mye om ens eget blikk og erfaring. Derfor vil en mer mangfoldig jury ha andre kriterier og tanker om hva god litteratur er.

Khan-Østrem mener det er på tide at bokbransjen tar på alvor viktigheten av mangfold.

– Den offentlige samtalen har vært opptatt av dette spørsmålet lenge nå. Det bør være en «no-brainer» å være bevisst på at en jury må være satt sammen av folk med ulike bakgrunner. Uansett bransje man jobber innenfor.

Kulturstrøm

  • Quisling-film til Toronto

    Regissør Erik Poppes kommende film om Quisling, «Quislings siste dager», er invitert til filmfestivalen i Toronto.

    Det vil si at den får internasjonal premiere i Toronto i begynnelsen av september.

    Ifølge Norsk filminsittutt skal «Quislings siste dager» vises i seksjonen Special Presentation som er for høyprofilerte spillefilmer.

    – Dette er virkelig en ny og betydningsfull milepæl for oss. Toronto-festivalen er den viktigste nord-amerikanske filmfestivalen. Den medfører ofte amerikansk distribusjon, og er også en avgjørende introduksjon til Oscarakademiet om vi blir valgt som norsk kandidat, sier filmens produsenter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i en pressemelding.

    Verdenspremieren blir på filmfestivalen i Haugesund søndag 18. august.

    Gard B. Eidsvold spiller rollen som landssviker Vidkun Quisling.

    Gard B. Eidsvold som landssviker Vidkun Quisling i filmen Gard «Quislings siste dager».
    Foto: Agnete Brun / Paradox, SF Studios
  • Ei verkeleg god barnebok

    – (...) Arnfinn Kolerud er av dei finaste barnebokforfattarane vi har. Teksta er som alltid overraskande. Styrken til Kolerud ligg nettopp i at du aldri veit kva veg forteljinga vil ta. Ein annan kvalitet er det leikne språket, skriv litteraturkritikar Anne Cathrine Straume om barneboka «Ivar får ansvar».

    Bokomslag av "Ivar får ansvar" og portrett av Arnfinn Kolerud
    Terningkast 5 Bok

    «Ellevilt og pinleg om pengar og makt»

    ANMELDELSE: «Ivar får ansvar» av Arnfinn Kolerud

  • ESC 2025 blir i Basel eller Genève

    Eurovision Song Contest 2025 vil finne sted enten i Basel eller Genève, opplyser det sveitsiske kringkastingsselskapet fredag.

    Avgjørelsen kommer etter en vurdering av konsertlokaler, kollektivforbindelser, bærekraft, hotellmuligheter, sikkerhet og motivasjonen til de respektive byene.

    Det endelige valget blir tatt i slutten av august. Kostnadene for å arrangere Eurovision er anslått til å være rundt 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 356 millioner kroner etter dagens kurs (NTB).