Kritiserer #TakkNei-kampanje

– Det er et prisverdig initiativ, men jeg er i utgangspunktet uenig. – Det er ikke bare mannens skyld at kvinner ikke deltar i debatt, sier stortingspolitiker om kampanjen #TakkNei.

Heidi Nordby Lunde

Heidi Nordby Lunde er stortingspolitiker for Høyre. Hun mener kampanjen #TakkNei er prisverdig, men er uenig i virkemidlene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

#TakkNei

Arne Hjeltnes støtter opp om kampanjen #TakkNei

Foto: Ingvill Bryn Rambøl

I kampanjen #TakkNei oppfordres menn til å takke nei til foredragsjobber og paneldebatter der det ikke også er kvinner i panelet.

De som står bak er et nystartet initiativ som vil bringe frem mer mangfold i debatt og ledelse. I et innlegg på NRK Ytring oppfordrer de menn til å takke nei.

De reagerer på at det i 2014 ennå finnes fora som angår kvinner der de er totalt fraværende som debattanter, og har kopiert en lignende svensk kampanje. Hensikten er å fremme flere type kvinnestemmer i det offentlige rom.

– En viss mannlig dominans vil vi ha

– Det er et prisverdig tiltak for å sette en sak på dagsorden, men jeg er i utgangspunktet uenig, sier stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde, som også er bloggeren «Vampus».

Hun påpeker at 41 prosent kvinner jobber deltid. I en bloggpost hyller hun intensjonen, men er uenig i virkemidlene som brukes i kampanjen.

– Når 41 prosent kvinner velger å jobbe deltid gir det seg utslag i hvem som er de aktuelle ledere, talspersoner og ikke minst fagpersoner det er naturlig å henvende seg til enten du skal ha foredragsholdere eller talspersoner, sier Lunde til NRK.

– En viss mannlig dominans vil vi ha. Du kan ikke kreve at det skal være 50 prosent likhet, sier hun.

– Vi har aldri sagt at det skal være 50 prosent kvinner på alle debatter. Vi har sagt at om det ikke er én kvinne der, så bør mannen trekke seg tilbake. Det er veldig stor forskjell på 50 prosent og i det hele tatt å være representert, sier talsperson for Womens Sp3akers, Ingvill Bryn Rambøl, som også er en av initiativtakerne til kampanjen.

Ingen kvinnelige forelesere

Rambøl bruker Næringslivsdagene på BI som et eksempel på arena for mannlige foredragsholdere hvor kvinner burde vært representert. Ingen av foreleserne her er kvinner.

– Dette er egentlig veldig tilfeldig. Vi kontaktet flere kvinnelige foredragsholdere, men ingen hadde mulighet til å stille, sier informasjonsansvarlig for Næringslivsdagene, Thomas Dragsnes. Han påpeker at de tidligere år har hatt også kvinnelige foredragsholdere.

– I utgangspunktet er jeg helt enig i at vi også burde hatt kvinnelige foredragsholdere, men det er også litt tilfeldig hvem som takker ja, sier Dragsnes.

– Ikke alltid lett å få kvinner til å stille

NRKs debattredaktør, Halvor Finess Tretvoll mener kampanjen peker på et reelt problem.

– Vi støter på det daglig, men har valgt andre grep for å forsøke å gjøre noe med den utfordringen det kan være å få kvinner til å stille i debatt, sier han.

Antall kvinneandel i NRKs debatter varierer fra måned til måned, men alle debattredaksjonene har satt seg som mål å nå en 40 prosents kvinneandel.

– Det ligger der som en forventning og er noe vi kontinuerlig måler oss selv på. Jeg tror det er viktig for å opprettholde bevisstheten rundt problemstillingen.

Han sier også at det kanskje er behov for et initiativ som gjør det lettere for damer å takke ja.

– Vi bryr alltid hode med å lete og å ta noen ekstra telefoner. Det er noe vi gjerne gjør fordi vi synes det er viktig. Dessverre er det ikke alltid det lar seg gjøre å få med kvinner likevel, sier Halvor Finess Tretvoll.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Kulturstrøm

  • – Oppriktig og personlig portrett

    – Et fengende rot av en dokumentarfilm, skriver Filmpolitiet i anmeldelsen av «MATANGI / MAYA / M.I.A.». Filmen forteller historien om hvordan artisten Maya ble rapper og popstjerne. Hun er immigrant fra Sri Lanka og datter av en sentral skikkelse i den tamilske motstandsbevegelsen. Det har gitt henne drivstoff i karrieren i den kommersielle popbransjen, skriver anmelder Sigurd Vik.

    Artisten Maya
    Foto: Another World Entertainment
  • Norske 3D-klær først i verden

    Den norske digitale kleskolleksjonen «Neo-Ex» er de første klærne som kun kan brukes digitalt. – Vi ønsker å utforske hvordan mote kan eksistere i den digitale fremtiden, sier Ingeline Gjelsnes, markedssjef i Carlings til Melk & Honning. Alle inntektene fra den digitale kolleksjonen går til den veldedige stiftelsen WaterAid for å rette søkelyset på det store vannforbruket i moteindustrien.