Etter to års opphold grunnet manglende engasjement og økonomi, er Kristinspelet på Jørundgard i Sel i gang igjen denne sommeren.
Med nytt manus og ny regi satses det friskt, men det loddes ikke dypt i denne oppsetningen.
Ser seg tilbake
Spelet om Kristin Lavransdatter hadde premiere på Jørundgard i 1997, og ble spilt årlig frem til 2008. Disse forestillingene tok utgangspunkt i Kransen, første del av Sigrid Undsets romantrilogi.
Årets oppsetning tar for seg alle tre bøkene. Det er et omfattende verk, og mye går tapt på veien mot scenen.
Den aldrende Kristin Lavransdatter er på vei til Nidaros for siste gang. Hun er full av anger over valg hun har tatt i livet, og hun ønsker å gjøre bot. Minnene dukker opp – de er mange, og både gode og vonde.
Hun gjenopplever de hendelsene som formet henne, og alt fra møtet med Alvemøen til tapet av Erlend spilles ut foran henne.
Stemningsskifter
De viktigste hendelsene fra Kristins liv er med, men stort mer enn dette rekker ikke forestillingen å favne. Helt i starten av stykket møtes de tre Kristinene: barnet, den unge og den gamle, og dette møtet skaper forventninger om det som skal komme.
Men forestillingen rekker ikke mer enn å gjengi Kristins historie i de viktigste episodene og slik opprettholde en rød tråd.
Gunnhild Sundli kommer helskinnet gjennom tolkningen av Kristin Lavransdatter, mener vår anmelder.
Foto: Arne Sørenes / NRKMotivasjon bak handlingene blir det ikke alltid tid til, og dermed er utfordringen stor for Gunnhild Sundli (Kristin som ung) og Terje Skonseng Naudeer (Erlend) når de skal spille ut rollefigurenes valg. Det blir mange stemningsskift, noen av dem brå, selv om de to likevel kommer seg helskinnet gjennom det.
De unngår å la rollefigurene bli ensidige, selv om det innimellom ikke er langt unna.
Gamle Kristin
Mange skuespillere skaper liv, røre, middelalderstemning og gode overganger i stykket. Men ofte glemmes og gjemmes den aldrende Kristin (Kristin Anita Johnsen) bort – hun befinner seg nemlig på scenen så å si gjennom hele stykket.
Dette er en krevende rolle som hun gjør godt. Gamle Kristin Lavransdatter følger intenst med på episodene som spilles ut, hun ler og sørger og lever sterkt gjennom minnene. Selv om hun sier lite, har hun et uttrykk som setter den unge Kristin i relieff.
Her har regissør Svein Gundersen gjort et godt valg. At den aldrende Kristin er så tydelig til stede skaper en dybde stykket ellers mangler. Oppsetningen ønsker å vise Kristin i spennet mellom Kransen og Korset – og det skjer i samspillet mellom den gamle og den unge Kristin.
Highlights
Å høre lydbøkene om Kristin Lavransdatter tar nærmere 50 timer. En sceneversjon på cirka to timer må nødvendigvis bli en highlight-versjon. Slike versjoner har sjelden stor dybde, selv om de har underholdningsverdi.
Denne versjonen yter ikke romanverket rettferdighet. Sigrid Undsets stoff blir ikke utfordret. Det blir ikke publikum heller.
- LES OGSÅ:
VIDEO: Etter pause i to år er Kristin Lavransdatter tilbake på Jørundgard i Gudbrandsdalen. Det tradisjonsrike spelet har fått nytt manus og nye skuespillere. Se Dagsrevyens reportasje. Reporter Reidar Kjæstad.
