Hopp til innhold

Kristin Clemet

Kristin Clemet var gjest i Stjerneklart 30. august.

Kristin Clemet

Kristin Clemet

Foto: Dang Trinh / NRK

Kristin Clemet ble født i Harstad 20. april 1957 som datter av generalsekretær Fridtjov Smedsås Clemet og hans kone Berit Clemet, f. Schjeide. Da faren hennes gikk fra journalistjobb i Harstad Tidende til jobb i Høyres Hovedorgansisjon, flyttet familien til Oslo i 1960.

Hun fikk tillitsverv allerede på ungdomsskolen, og da hun gikk på Oslo Handelsgymnasium fortsatte hun som tillitsvalgt. I 1975 ble hun viseformann i Grefsen Unge Høyre. Etter at hun tok eksamen artium i 1976 begynte hun på Norges Handelshøgskole i Bergen, og ble medlem av Unge Høyres arbeidsutvalg i Hordaland og leder for Konservativ Studentforening.

Siviløkonom og språkstudier

I 1977 reiste hun til Frankrike for å studere språk. Hun var ferdig utdannet siviløkonom i 1981 og ble da lærervikar i Oslo. Hun satt i Høyres programkomité det året og ble rekruttert som personlig sekretær for industriminister Jens-Halvard Bratz i Willochs regjering fram til 1983. Da ble hun gruppesekretær i Høyres stortingsgruppe og året etter informasjonssekretær i Høyres Hovedorganisasjon.

I 1985 ble hun på nytt personlig sekretær, denne gangen ved statsministerens kontor. Da Willoch-regjeringen gikk av i 1986, ble hun prosjektkoordinator ved etableringen av Finansbanken. Fra 1987 var hun frittstående konsulent og sekretariatsleder i Byrådet i Oslo.

Storting og regjering

I 1989 ble hun innvalgt på Stortinget fra Oslo og tok sete i Kommunal- og miljøvernkomitéen. Men allerede etter 10 dager ble hun utnevnt til statsråd i Kommunal- og arbeidsdepartementet i Jan P. Syses koalisjonsregjering. Fra 1. januar 1990 og til Syse-regjeringen gikk av i november samme år, var hun statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Hun ble redaktør i Tidens Tegn etter stortingsperioden og hadde en rekke styreverv inntil hun i 1997 ble viseadministrerende direktør i NHO.

I 2001 ble hun på nytt statsråd, denne gang i Kirke -, utdannings- og forskningsdepartementet i 2 måneder, og siden statsråd i Utdannings- og forsknings-departementet i Kjell Magne Bondeviks andre regjering.

Tankesmia Civita

Etter at Bondevik-regjeringen gikk av har Kristin Clemet vært daglig leder i den liberale og konservative tankesmien Civita. Hun har gitt ut 4 bøker, en av dem sammen med Børge Brende og en sammen med Kristin Halvorsen og Kristin Aase. Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 2004.

Hun er samboer med stortings-politikeren Michael Tetzschner, og sammen har de to barn, Jenny på 19 og Christian på 17 år.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober