Skrekknovelle om motvillig sex

Amerikanske Kristen Roupenian skrev en novelle om en student som ender opp med å ha sex med en eldre mann hun møter selv om hun synes han er frastøtende.

Det prestisjefylte ukemagasinet The New Yorker publiserte novellen fra den da helt ukjente forfatteren i desember 2017 – også på nett. Etter noen dager ble «Cat Person» den nest mest delte saken deres, og debatten i sosiale medier eksploderte. Over 85 000 kommentarer på Facebook handler om «Cat person».

Å si at det er uvanlig for en novelle er mildt sagt.

Roupenian – langt fra ukjent lenger – er innom Oslo på turné i Europa med debutboka som inneholder «Kattemenneske» som den heter på norsk – og elleve andre noveller.

Hun forteller at mange sier de kjenner seg igjen i boka.

– Det å oppleve at verden ropte tilbake: «Nei du er ikke alene!» – det var en helt utrolig opplevelse. Samtidig var det ubehagelig, for den opplevelsen jeg skildrer der er jo ikke noe du har lyst til at mange skal ha hatt!

Responsen delte seg i to leire, hovedsaklig etter kjønn. Mens kvinner ofte kjente seg igjen, stilte mange menn seg uforstående til novellen, eller de ble sinte. Roupenian tror timingen forklarer hvorfor folk ble så følelsesmessig engasjerte.

– «Cat Person» kom ut akkurat da metoo-bevegelsen var i startgropa. Plutselig drev alle og diskuterte grensen mellom frivilig og ufrivillig sex. Kvinner og menn hadde piggene ute når det gjaldt seksuelle relasjoner Og de leste novellen på svært forskjellig vis.

Dating i digital tid

«Cat Person» har blitt løftet fram som en presis skildring av dating i den digitale tidsalder. Etter et kort komisk møte i en godteridisk, utvikler forholdet mellom de to fremmede seg gjennom spøkefull teksting. Samtidig kjenner lesere som var single i analog tidsalder seg også igjen. Så: Er novellen tidløs eller tidstypisk?

– Jeg tror chatting og teksting har forstørret de vanskelige sidene ved dating som alltid har vært der, sier Roupenian, som er født i 1981.

Hun har prøvd dating både før og etter mobilens inntog. En skremmende opplevelse med en potensiell kjæreste hun kommuniserte med via sms ga ideen til «Cat Person».

– Hovedpersonen Margot vet jo veldig lite om Robert. Hun dikter fram en idé om ham basert på hans små vittigheter på sms. Når de møtes ansikt til ansikt, er hun blindet av fantasien hun har skapt om ham. Så ligger hun plutselig der naken i senga og oppdager at hun jo overhodet ikke har lyst på ham.

– Hvorfor gjennomfører Margot, når hun synes det er så ekkelt?

– Hun tenker: Hvis jeg sier nei nå, vil det være som å bestille mat på restaurant og sende det ut igjen. Det blir for komplisert å forklare hvorfor hun angrer seg. I situasjonen blir det bare enklere å si ja enn nei.

Men fortellingen om Margot og Robert stopper ikke der, i senga hans. Den får etterspill som blir ubehagelig for dem begge.

– Margot er ikke forberedt på hvor dårlig det føles etterpå. Det som virket som en ubetydelig avgjørelse der og da, viser seg å forfølge henne.

Skrekk og dating

Kristen Roupenien har alltid elsket skrekk, og bruker elementer fra genren i sine historier. Hun er ikke redd for å ta hardt i når hun beskriver personene sine. Som Margot tenker når hun setter seg i bilen til Robert:

«Før det hadde gått fem minutter, var hun vanvittig ille til mote, og da de kjørte ut på motorveien, fikk hun det for seg at han kunne kjøre et eller annet sted og voldta og drepe henne; hun visste tross alt knapt noe om ham.»

Hun vil ikke akkurat sette likhetstegn mellom skrekk og dating. Men:

– Mange lesere har påpekt likheten mellom «Cat Person» og skrekkfilm. Det handler jo om en jente som er på vei inn i et hus til en fyr hun knapt kjenner, og vi som roper til henne: «Nei, ikke gå inn i huset!» Den setningen oppsummerer hele skrekkgenren på mange vis.

Fra flørt til trussel

Novellesamlingen «You Know You Want This» har i Norge fått tittelen «Du vet at du vil». Forfatteren blir glad når hun skjønner at oversettelsen bevarer den betydningen hun ønsket seg:

– Den setningen bærer en trussel i seg. «Du vet at du vil» kan bety alt fra «Jeg vet bedre enn deg hva du vil», eller «Du burde ville dette», eller til og med «Jeg ser at du ikke vil, men jeg bryr meg ikke». Flørtende i beste fall, truende og voldelig i verste fall.

Tvetydigheten i tittelen stemmer overens med novellene mellom permene. Novellesamlingen handler om makt i kjærlighetsforhold, i tilfeller der makten er skeivt fordelt.

Anmelderne har påpekt at Roupenian beveger seg i «de grå områdene» i kjærlighetsforhold. Selv om hun setter ting på spissen i novellene sine, mener hun at det hun skildrer ikke er sært eller ukjent:

– Det vi kaller grå områder - vel, hva annet finnes det egentlig? De menneskene jeg skriver om er helt vanlige folk, som sakte men med små umerkelige skritt begir seg inn på en vei som ender opp på et dårlig sted.

Her kan du lese Knut Hoems anmeldelse av samlingen: Man vet ikke alltid hva man vil
Her kan du lese Cat person på engelsk: «Cat person» | The New Yorker

Anbefalt videre lesing: