Krimforfattere raser mot Åmås' kuttforslag

Regjeringens forslag om å kutte krimbøker fra innkjøpsordningen møter kraftig motstand fra forfatterhold. – Det kan fjerne krimbøker fra bibliotekhyllene, frykter Tom Egeland.

Krimforfattere

Krimforfatterne Tom Egeland, Anne B. Ragde og Jørn Lier Horst er alle sterkt kritiske til statssekretær Knut Olav Åmås' forslag i Klassekampen om å fjerne krim fra innkjøpsordningen for litteratur.

Foto: Morten Holm, Gorm Kallestad, Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Regjeringen kutter ti millioner kroner i bevilgninger til litteratur i årets statsbudsjett, skriver Klassekampen.

Til avisen foreslår statssekretær Knut Olav Åmås (H) i Kulturdepartementet å hente noen av disse pengene ved å fjerne krimlitteratur fra innkjøpsordningen til landets biblioteker.

Det får krimmiljøet i Norge til å rase.

– I ytterste konsekvens betyr et slikt kutt at krimbøker vil forsvinne fra bibliotekene, sier krimforfatter Tom Egeland til NRK.no.

Knut Olav Åmås

Statssekretær Knut Olav Åmås' forslag i Klassekampen blir ikke godt mottatt av krimforfatterne Tom Egeland, Anne B. Ragde og Jørn Lier Horst.

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Krimbøker topper bibliotekenes utlånsstatistikk. Sjangeren har sju bøker inne på topp ti-lista.

– Urimelig og usolidarisk

Åmås begrunner forslaget med at krimsjangeren selger bra. Derfor trenger ikke regjeringen å subsidiere den slik at den havner på bibliotekene.

– Det er en stor mengde krimbøker som blir innkjøpt, men som ikke i seg selv har tvingende økonomisk behov for å være med i innkjøpsordningen, sier Åmås til Klassekampen.

Det forundrer Tom Egeland.

– Det er urimelig og usolidarisk å ramme en sjanger og en hel forfattergruppe. Verken Jo Nesbø, Unni Lindell eller jeg er på noe vis avhengig av inntekten fra innkjøpsordningen. Vi klarer oss. Men det utgis mye krim som slett ikke selger godt. Skal disse diskrimineres fordi andre krimforfattere selger mye, spør Egeland.

Han får støtte fra krimkollega Jørn Lier Horst, som har to bøker på topplista.

– Krim er en veldig populær sjanger, og jeg synes ikke man skal diskvalifisere låntakerne fra å få tilgang til sin favorittlitteratur på biblioteket, sier Holst til Klassekampen.

«Krim får du pinadø kjøpe sjøl»

Krimforfatter Anne B. Ragde synes Åmås' forslag går imot hva innkjøpsordningen egentlig skal være.

– Innkjøpsordningen ble først og fremst etablert for at lesere i Alta og Namsos og Sarpsborg og Oslo skal ha samme tilgang på norske nyutgitte bøker. Dette sikres ved at staten kjøper tusen bøker av hver kvalitetsprøvde tittel og sender ut til alle bibliotek. Det Åmås nå sier er «på biblioteket skal det finnes mange bøker du kan låne gratis, men krimbøkene dropper vi. Dem får du pinadø kjøpe sjøl!»

Forfatteren fra Trondheim mener også at å fjerne krim fra ordningen vil by på problemer med tanke på hva som kan kalles og ikke kalles krim.

– For hva er krim? Er det nok med et drap eller to? Da forsvinner mange flere bøker fra hyllene enn han hadde tenkt. Er det nok med en forbrytelse? En voldtekt? Da forsvinner enda flere, sier Ragde, og bruker en kollega som eksempel:

– Karin Fossum er opplest og vedtatt som krimforfatter, men har flere bøker som befinner seg i gråsonen mellom sjangre, og det vil hun sikkert ha i fremtiden også.

Frp: Forlagene kan levere krim

Ib K. Thomsen

Ib Thomsen støtter sin regjeringskollega. – Krim som selger godt er per definisjon ikke smal litteratur og kan godt stå på egne bein, sier han.

Foto: Fremskrittspartiet
Kristenn Einarsson

Administrerende direktør i forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, vil vente på en orientering fra Kulturrådet før han uttaler seg i denne saken.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Fremskrittspartiet er på linje med sin regjeringspartner Høyre i saken.

– Innkjøpsordningen eksisterer for at forfattere som gir ut smal litteratur skal kunne havne på bibliotekene. Krim som selger godt er per definisjon ikke smal litteratur og kan godt stå på egne bein, sier Frps kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen.

– Hvordan skal da bibliotekene kunne låne ut krimbøker det er stor etterspørsel etter hvis de ikke blir kjøpt inn?

– De skal ha bøkene i hyllene. Enten ved at bibliotekene bruker av eget budsjett til å kjøpe inn bøkene, eller at forlagene og forfatterne selv velger å levere kopier til bibliotekene. Da vil jo de som har noe å leve av allerede bidra på sin måte, slik at disse pengene går til dem som trenger det mer.

– Vi lever i 2014, og den digitale verden er kommet langt. Om forlagene ønsker å tilby elektroniske utgaver til bibliotekene må de få lov til det, føyer han til.

– Kommunene er fattige

Bibliotekforeningen sier at norske kommuner har så smale bokbudsjetter at det ikke vil la seg gjøre for hvert bibliotek å kjøpe inn populær krim selv.

– De fleste kommuner skjærer i dag ned på bokbudsjettet til bibliotekene. Hvis Kulturrådet ikke skal prioritere krim i innkjøpsordningen, hvordan skal vi da kunne vente at fattige kommuner skal gjøre det, spør leder Sissel Merethe Berge.

Forleggerforeningen, som representerer norske forlag, ønsker ikke å kommentere verken Åmås' utspill eller Thomsens forslag på nåværende tidspunkt.

– Utspill fra politikere som kommer nå synes jeg ikke det er fornuftig å kommentere. Nå skal vi samlet behandle denne saken, og vi venter på en orientering fra Kulturrådet, sier administrerende direktør Kristenn Einarsson.

– Bibliotekene har et ansvar

Knut Olav Åmås presiserer overfor NRK.no i ettermiddag at han trakk fram krim som et eksempel på en sjanger han mener ville overlevd uten å bli kjøpt inn gjennom innkjøpsordningen.

Han sier videre at å fjerne krim fra innkjøpsordningen ikke vil føre til krimfrie hyller på biblioteket – så lenge bibliotekene selv sørger for å kjøpe inn bøkene.

– Ordningen representerer et mindretall av titlene som bibliotekene kjøper inn hvert år. Det enkelte biblioteket vil i alle tilfeller kunne kjøpe inn de mest etterspurte titlene over sine egne budsjetter. At krimbøkene automatisk vil forsvinne fra hyllene på bibliotekene som følge av en eventuell slik justering i innkjøpsordningene, er helt misforstått. Bibliotekene selv har avgjørende innflytelse over utvalget de tilbyr sine lånere, sier han.

Statssekretæren mener det er på høy tid med en debatt om hvorvidt staten skal sørge for å fôre bibliotekene med bestselgerne.

– Norsk litteratur nyter godt av verdens beste støtteordninger, og de skal være veldig, veldig gode i fremtiden også. Men vi må kunne diskutere ordninger som har vært nesten uforandret siden 1965 uten at det skal ropes ut om «krise». Vi skal ha en moderne litteraturpolitikk, sier Åmås.