– Det er jo en tenkt situasjon som skjer rundt i verden, hvor en bruker kvinner og barn som selvmordsbombere. Det er realistisk, sier krigshelt Espen Haugeland om situasjonen som skildres i NRKs TV-drama «Nobel».
I den dramatiske scenen må spesialsoldat Erling Riiser, som spilles av Aksel Hennie, skyte en svært ung selvmordsbomber. Å jakte på mulige selvmordsbombere er en situasjon Haugeland kjenner godt. Selv var han involvert i en skarp operasjon i Afghanistan i 2004.
.
– Måtte bruke fysisk makt
Operasjonen finner sted i Afghanistans hovedstad Kabul, 2004. Lagfører og fenrik Espen Haugeland i Telemarkbatalajonen rykker ut mot sentrum av byen.
Soldatene har fått informasjon om at en bombe skal overleveres av en bombemaker i en coffee-shop inne i byen.
– Vi hadde en informant som hadde kontakt med bombemakeren. Han var blitt observert på en busstasjon i Kabul sentrum med bomben. Vi hadde tidspress på oss. Han skjønte lunta og vi måtte pågripe han før han kom seg unna.
Haugeland får ordre om å hive seg i en bil. Han har bare ett mål. Han må lokalisere bombemannen. Jakten begynner på alvor.
- LES:
– Vi kom fram og fikk vite i hvilken retning han gikk, hvordan han så ut, hva slags klær han hadde på seg, så vi visste hvem han var. Det gjaldt å handle raskt. Målet var å komme til han før han så oss, sier Haugeland.
Sammen med en medsoldat løper Haugeland gjennom folkemengden. Det er folksomt på alle kanter. Til slutt er de tett innpå den mistenkte. Han bærer bomben i en pose og han har utløsermekanismen på seg.
– Vi måtte bruke fysisk makt for å pågripe han. Han var krakilsk.
I det Haugeland og medsoldaten strever med å få kontroll på mannen flyr posen med bomben gjennom luften. Stemningen blant folkemengden er kaotisk.
Soldatene kjemper for å holde kontroll på den truende situasjonen.
– Tiden stopper opp
I det bomben nærmer seg bakken husker Haugeland hva som gikk gjennom hodet på ham.
– Jeg ser i øyekroken posen som treffer bakken. Da stopper tiden opp. Du venter bare på at det skal komme et smell.
Men smellet kommer aldri. I stedet får de norske soldatene pågrepet bombemannen uten at liv går tapt. Trusselen er avverget. Oppdraget er vellykket.
12 år senere får Haugeland tildelt krigskors med sverd for aksjonen som fant sted den dagen. I dag er ikke mannen fra Lyngdal i militær tjeneste. Men han husker fortsatt soldatlivet godt.
Og på spørsmål om hvordan han synes soldatlivet framstilles i «Nobel» er han klar:
– Tilværelsen som soldat er jo mye venting. Det er mye dødtid. Det stemmer.
- LES: