Aleksej Perminow, tidligere oversetter og lærer i russisk språk og litteratur ved Universitet kom opprinnelig til Norge som sovjetisk krigsfange. Han mener norske myndigheter gjør alt for lite for å minnes en av de mest brutale delene av norsk krigshistorie.
Hvorfor gjør norske myndigheter så lite for å skape et verdig minnested for de 13 000 sovjetiske krigsfangene som døde i Norge?
Det er tema i denne ukas Detektor.
- Vi kom ikke hit frivillig, men vi ble en del av Norges historie og en viss plass i den historien må vi ha, sier Aleksej Perminow.
Foto: Janne Kjellberg / NRK100 000 sovjetiske tvangsarbeidere i Norge
I løpet av andre verdenskrig ble 100 000 sovjetiske soldater som ble tatt til fange på østfronten sendt som tvangsarbeidere til Norge. Tyskerne behandlet de sovjetiske krigsfangene som undermennesker og 13 000 døde i Norge under slavelignende forhold.
- Vi kom ikke hit frivillig, men vi ble en del av Norges historie og en viss plass i den historien må vi ha. Man kan ikke bare slå strek over de alle de menneskene som var her, sier Aleksej Perminow som har vært lærer i russisk ved Universitetet i Oslo i en årrekke.
Krigskirkegård på Tjøtta
Perminow er svært kritisk til måten Krigsgravtjenesten og Kultur- og kirkedepartementet behandlet den store Krigskirkegården på Tjøtta i Nordland. Her hviler 7500 sovjetiske krigsfanger, men departementet nekter å gi 826 gravene med identifiserte ofre en navnet grav. Saken har vakt sterk oppsikt i Nordland og har resultert uttalige henvendelser fra kommune, fylkeskommune og engasjerte enkeltpersoner det siste året.
Begravelsen i Sverige
Den 23 mai i år ble en sovjetisk krigsfange gravlagt i den lille svenske byen Arjeplog i Norrland – 60 år etter sin død. Fangen hadde rømt fra en tysk fangeleir på Saltfjellet og hans levninger ble funnet for tre år siden rett over svenskegrensa.
Svensk politi identifiserte fangen som den russiske soldaten Aleksej Matvejev og svenske myndigheter arrangerte en høytidelig begravelse med både diplomatisk og militær tilstedeværelse fra Sverige og Russland.
Dersom Aleksej Matvejevs levninger var blitt funnet i Norge, ville han aldri blitt identifisert og han ville blitt gravlagt på den anonyme og navnløse krigskirkegården på Tjøtta.
- Uforståelig
- Begravelsen i Arjeplog står i sterk kontrast til den norske behandlingen av kirkegården på Tjøtta. Det sier historiker Marianne Neerland Soleim som har tatt sin doktorgrad på de sovjetiske krigsfangenes skjebne i Norge.
- I Norge skjuler man identiteten til 900 ofre, mens i Sverige løfter man opp et offers historie og bruker det til å kaste lys over hele fangehistorien. Det gjør det enda mer uforståelig at norske myndigheter lar krigskirkegården på Tjøtta se ut slik den gjør i dag, sier Neerland Soleim.
HØR DETEKTOR, NRK P2
Fredag kl. 09.03
Lørdag kl. 16:03
