Samtidig kommer opposisjonspolitikere på Stortinget med flengende kritikk av Nasjonalmuseets ledelse.
600.000 kroner for pop art
Tre ganger har Nasjonalmuseets direktør Allis Helleland handlet kunst på egen hånd. Den seneste impulsinvesteringen i samtidskunst til museet har møtt massiv kritikk de siste dagene.
600.000 kroner var prisen for Unni Askelands pop art-kunst. En investering som NRKs kunstkritiker Jon-Ove Steihaug kalte "en kunstfaglig skandale".
Kunstnere og kunstfagmiljøet mener innkjøpet er et feilgrep, og sier de er overkjørt og ikke har blitt lyttet til.
Nå krever også opposisjonspolitikere i Stortingets kulturkomité at Nasjonalmuseet begynner å spille med åpne kort.
- Må redegjøre for ethvert innkjøp
Høyres representant i Stortingets kulturkomité, Olemic Thommesen, forventer at Nasjonalmuseets ledelse deltar i den offentlige debatten rundt storinnkjøpet av Unni Askelands kunst:
- Det er påfallende at Nasjonalmuseet ikke gir en forklaring på investeringen i Unni Askelands kunst. Man må kunne forvente at Nasjonalmuseet gir en redegjørelse for ethvert innkjøp, sier Thommesen.
- Askeland jobber svært alvorlig
Allis Helleland selv mener at hun har fulgt Nasjonalmuseets kutyme.
- I alle 13 år jeg har vært direktør på museet for kunst i København har jeg vært vant til å redegjøre for hvert eneste kjøp vi gjør til museet. Her i Oslo har dette ikke vært kutyme. Begrunnelser for kjøp ved Nasjonalmuseet er interne arbeidspapirer, og har aldri blitt offentliggjort. Selv ønsker jeg mer åpenhet, som i Danmark.
- Hvorfor var innkjøpet av Unni Askeland så viktig for deg at du måtte innkalle hastekomiteen?
- Jeg måtte ta en avgjørelse. Et nasjonalt museum må avspeile norsk kunst. Vi skal tegne de store linjene. Det handler ikke om personlig smak, men om å gjøre en nøktern vurdering av hva som rører seg. Det var stor rift om disse bildene, så det var ikke tid til å vente til det månedlige møtet i innkjøpskomiteen.Unni Askeland har gjort seg bemerket i 15 år, og har vært forsømt.
- Ikke alle er enige med deg i det?
- Det er fint at det er diskusjon om hva som skal være i samlingene våre. Det er alltid diskusjoner og ulike meninger rundt et større innkjøp - også i dette tilfellet, sier Helleland.
- Hva er din kommentar til motstanden mot kjøpet?
- Jeg kan se bedre enn mange andre hva som er god kunst og ikke. Jeg synes jeg ble nødt til å ta tak i de forsømmelser som Askeland har vært offer for.
- Helt uvanlig med så sterke reaksjoner
Også Kunstnerforbundet gikk denne uken hardt ut mot Nasjonalmuseets håndtering av saken
- Det bør foreligge en faglig begrunnelse. Det er så mye oppstuss og stor uenighet rundt dette kjøpet. Det er helt uvanlig at et kjøp skaper så sterke reaksjoner, sa lederen av Kunstnerforbundet, Hilde Marie Rognerud, til Kulturnytt tirsdag.
- En selvfølge at vurderingen skal være offentlig tilgjengelig
Men både Helleland og styreleder ved Nasjonalmuseet, Christian Bjelland, har nektet å svare på kritikken.
- Hva som foregår på de interne møter i innkjøpskomiteen kan jeg selvsagt ikke referere ute i offentligheten, sier Helleland.
Det er ikke Olemic Thommesen enig i. Det er i allmennhetens interesse å få vite hva Nasjonalmuseet legger vekt på ved kunstinnkjøp, mener han.
- Offentlige innkjøp er bruk av offentlige penger. Vi har et system med innkjøpskomiteer. Det handler jo nettopp om at man skal ha brede vurderinger, og det er en selvfølge at de skal være offentlig tilgjengelig, sier han.
- På tide med en diskusjon
Også Venstres representant i Stortingets kulturkomité, Trine Skei Grande, krever full åpenhet, og mener noe annet vil svekke Nasjonalmuseet.
- Nasjonalmuseets ledelse håndterer denne saken svakt. De forsøker å stoppe kunstdebattene som bør være i en så viktig kulturinstitusjon i Norge. Nå er det på tide at vi tar en diskusjon om hvorvidt det er riktig at vi har samlet så mye makt ett sted i kunst-Norge, sier Skei Grande.
(NRK)