Den Brooklyn-baserte 35-åringen Alex Hubbard er for øyeblikket en av de store stjernene i kunstverdenen, feiret av kritikere så vel som kuratorer og samlere.
De siste par årene har han vist sine arbeider i prestisjetunge museer som Whitney Museum og MoMA i New York City og Palais de Tokyo, Paris.
Frem til 19. mars viser Standard (Oslo) utstillingen «Just Like Pants», som er en liten gruppe arbeider av denne fremadstormende kunstneren.
Uproduktive prosesser
Alex Hubbard er kjent for sine i blant bisarre videoarbeider, der han ofte filmer seg selv mens han målrettet og saklig setter igang underlige prosjekter som ikke leder til noe. Han kan bygge ting som går i oppløsning, eller skape noe som munner ut ingenting.
Dette ser vi et eksempel på i utstillingen i en video fra 2010.
Filmen varer i 17 minutter og viser utsnittet av et kjøkken, der en annen film surrer og går i bakgrunnen. I forkant bygger kunstneren et skjørt tårn av ulike objekter som han forsøksvis holder sammen med klesklyper, før et til slutt likevel kollapser.
I mange av filmene hans er han nettopp opptatt av å utforske denne typen uproduktive produksjonsprosesser.
Kraftfulle abstrakte malerier
Men utstillingen favner også en håndfull kraftfulle, fargesterke abstrakte malerier med åpenbare referanser til den abstrakte ekspresjonismen på 50-tallet.
Hubbard trekker veksler på ulike deler av denne tradisjonen.
Bildene hans har både noe voldsomt og aktivt som minner om Jackson Pollocks såkalte «action paintings» der skaperakten er en sentral del av kunstprosjektet, men uttrykket står også i gjeld til Mark Rothko i sin meditative fargebalanse.
Fargekontraster
Bilene hans er bygget opp lagvis, med akrylmaling, voks, og også glassfiberstrie, og de bærer preg av kunstneren bevisste forhold til koloritt.
Ett maleri har for eksempel en nydelig blekgrønn bunn, som går over i en dypere grønnblå mot det turkise, der det hele er siden dekket av et tidvis gjennomskinnelig, og tidvis dekkende knallrødt malingslag.
Det fremstår som et forheng, som skjuler, og samtidig avdekker det bakenforliggende på en vakker og forførende måte.
Kontrasten mellom de ulike grønnsjatteringene og det røde, er virkningsfull. Men det er ikke bare internt innenfor det enkelte bilde han spiller på komplementære fargetoner.
Bildene er også åpenbart organisert i gallerirommet med fargesammensetningen for øyet. Vi ser for eksempel et guloransje maleri stilt i nærheten av et blåfiolett.
Referanser til vår virkelighet
Men selv om maleriene helt klart siterer og mimer den abstrakte ekspresjonismen, favner maleriene så mye mer.
De er blant annet preget av en type tv- eller videovisualitet.
Tidvis minner de om glødende skjermbilder, litt à la Marianne Heskes videomalerier.
Noen ganger ser de ut som grovpikslede fotografier, dette i fremkalt av glassfiberstrieteksturen som gir dem slags et rasterpreg, som effektivt kobler bildene til vår egen visuelle virkelighet.
Banal popkultur
I tillegg legger kunstneren inn subtile, ofte banale referanser til en popkulturell virkelighet.
I disse maleriene har Hubbard for eksempel basert sitt fargevalg på emballasjen til den beryktede rusbrusen og energidrikken «Four Loko», som visstnok førte til flere dødsfall blant ungdommer på grunn av den skadelige kombinasjonen av alkohol og koffein.
Med denne referansen bryter han med de storslagne, voldomme, nærmest metafysiske aspirasjonene som kjennetegner den modernistiske abstraksjonen.
To ulike billedverdener
Hubbards bilder er spennende fordi de fører to billedverdener sammen gjennom det ekspressivt maleriske og det videovisuelle.
Bildene favner historien, men er like fullt på talefot med vår egen visuelle virkelighet.
Utstillingen «Alex Hubbard: Just like Pants» er å finne i Standard-galleriet i Oslo frem til 19. mars.