Korona har dytta «All I want for Christmas» øvst på strøymelistene, ein månad før jul

Ikkje berre i Norge, men i heile verda. I år starta vi med julemusikk tidlegare enn vi pleier, viser tal frå Spotify. Korona har skylda, meiner ekspertar.

Mariah Carey

Mariah Carey sin 26 år gamle julehit troner øvst på strøymelistene ein månad før jul.

Foto: Coverfoto

Norske ekspertar på musikk trur dette har samanheng med at vi treng julemusikk meir nå som vi ikkje kan vere så mykje saman som vi hadde ønskja.

Gro Trondalen

Professor Gro Trondalen ved Norges musikkhøgskole meiner julemusikk gjer håp.

Foto: Norges musikkhøgskole

Gro Trondalen, professor i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole i Oslo, har observert at e-posten blir fylt opp av juletilbod, lampebutikkar har hatt julestjerner i vindauga lenge alt, og med julestjernene kjem julemusikken.

– På grunn av koronasituasjonen og auka sjanse for smitte, så oppfordrar all verdas media og handelsstanden oss til å setje jul på agendaen tidlegare i år enn nokon andre år, seier Trondalen

«Himmel på jord, en glede så stor, eg e'skje alene her eg bor», syng Kurt Nilsen.

Trondalen meiner òg at musikk er tett knytt til håp nå i koronasituasjonen.

– Julemusikk får oss til å føle fellesskap

– Tekstane i julesongar kan gje meining og håp i ein situasjon, som for mange er usikker og til tider uhandterleg. Mange snakkar om at både tekstane og melodiane gjer nytt pågangsmot og håp om at dette kjem til å gå bra, seier Trondalen.

Are Brean, Tidsskriftet for Den norske legeforening, sjefredaktør

Nevrolog Are Brean meiner julemusikk knyter oss saman.

Foto: Aud Kvalbein / Hjernerådet

 Are Brean er nevrolog og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole, og meiner at julemusikk i stor grad får oss til å føle eit fellesskap, som er spesielt viktig nå som vi ikkje kan vere saman fysisk slik vi pleier.

– Musikken er emosjonens språk og musikk har ein særeigen evne til å sette menneske i same tilstand når ein høyrer på den. Julemusikk sett oss i ein sinnstilstand som mange forbind er med noko positivt. Alt det vi saknar i den triste einsame perioden vi er inne i.    

Algoritmar forsterkar julemusikktrenden 

Men det er ikkje berre behovet for kos som gjer at julemusikken kjem tidlegare i år. Algoritmane i strøymetenestene speler også ei viktig rolle.

Arnt Maasø, førsteamanuensis i medium og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, har forska på musikkstrøyming i ca. 10 år.

Arnt Maasø

Arnt Maasø ved UiO meiner algoritmar har mykje av skylda for at vi høyrer på julemusikk tidlegare.

Foto: UiO

Han meiner algoritmar i strøymetenester forsterkar trendar.

– Algoritmar i musikkstrøymetenester fangar opp signal om kva andre lyttar på samtidig. Dei fangar opp signal frå sosiale medium og vanlege medium som radio. Så forsterkar dei trenden ved å anbefale den vidare til andre.

– Når nokon begynner å høyre på julemusikk, så spreier det seg fort til andre. Algoritmar har ei sjølvforsterkande rolle, den spreier seg frå år til år, seier Maasø.

Kulturstrøm

  • Ny Zwart-film spilles inn i høst

    Innspillingen av filmen «Lange flate ballær 3» starter til høsten, dersom alt går etter planen. Det sier filmregissør Harald Zwart til VG. De to første filmene gikk sin seiersgang på kinoene her i landet da de hadde premiere i 2006 og 2008.

    Lange Flate Ballær
    Foto: SF Norge AS
  • Utsetter Michelin-utdelingen

    Utdelingen av årets stjerner til nordiske gourmetrestauranter er utsatt på grunn av pandemien. Den prestisjefylte Michelin-utdelingen skulle holdes i Stavanger 8. februar, men er utsatt til mai. Kun kort tid etter prisutdelingen i februar 2020 måtte de fleste gourmetrestaurantene stenge.