Statens kunstformidler: – Mye vi ikke har klart å løse

Målet er å evaluere hele KOROs (Kunst i offentlige rom) virksomhet, som består av produksjon, formidling og forvaltning, sier statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet.

Skal blant annet se på finansiering

Rambøll har fått i oppdrag å gå gjennom KORO og komme med en evaluering innen årsskiftet.

– Det er ikke tidligere gjennomført en evaluering av hele Koros virksomhet og Kulturdepartementet varslet behovet for en slik gjennomgang i stortingsmeldingen om visuell kunst, forklarer statssekretæren.

• LES: Kunst til fem millioner på avveie

– Hva håper man å få ut av en evaluering?

– Evalueringen skal peke på hvilke deler av virksomheten som fungerer godt og hvor det er et forbedringspotensial. Alternative måter å gjennomføre finansiering, produksjon og forvaltning på skal drøftes.

– Hva kan bli bedre med dagens ordning?

– Det får man se i lys av evalueringen.

– Flere uløste oppgaver

Kunst i offentlige rom er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. Planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter er kjernen i virksomheten.

Allerede har den nye regjeringen varslet en gjennomgang av Kulturrådet, noe som har skapt reaksjoner blant kunstnerne.

Nå står altså KORO for tur.

• LES: – Har trolig kastet verdifullt kunstverk

Svein Bjørkås har vært direktør i KORO i litt over ett år og han er glad organisasjonen skal bli sett på med øyne som ser det hele utenfra. Han mener selv det er mye som må tas tak i.

KOROs styre har iverksatt en strategiplan som allerede har ført til fornying og endringsplaner på flere områder.

Store deler av KOROs virksomhet har handlet om kunstproduksjon, mens det i den nye strategien legges vekt på et bredere fokus.

– KORO har av gode grunner lagt mest vekt på produksjon. Nå er det også andre sider å ta tak i enn å produsere kunst. Vi ønsker en bedre forvaltning av kunsten vi har ansvar for. Der har vi flere uløste oppgaver og vi har store forvaltningsutfordringer. Mye av kunsten trenger ettersyn og tilsyn og her har vi iverksatt en betydelig satsing, forklarer han.

– Må være selvkritiske

Det har vært rettet kritikk mot KORO for å være ekskluderende og at det kun er en elite som får innpass.

– Hva tenker du om en slik kritikk?

– Jeg mener at vi først og fremst sliter med et informasjons- og formidlingsproblem. Det er mye kunstformidling vi ikke har klart å løse, og vi har ikke en organisasjon som har nok kapasitet og kompetanse på dette feltet. Men vi jobber med det. Her som ellers trenger vi å være selvkritiske og konstruktive. Det skal bli interessant med et eksternt blikk.

Han forteller at det er flere grunner til at en evaluering er viktig, spesielt med tanke på den økte interessen for kunst i det offentlige rom.

• LES: Norske kommuner aner ikke hvilken kunst de har på veggene

– Tidligere var oppdrag innen offentlig kunst noe kunstnere gjorde for å tjene penger mens de jobbet med kunst for galleri og museer. Det har forandret seg, nå er det stor interesse for produksjoner av offentlige verk. Mange mener nettopp offentligheten gir kunsten et relevant rom for diskusjon og interesse. Og vi snakker ikke lenger om fysiske rom, men også elektroniske rom, forklarer han.

Han mener derfor at mandatet deres må være mer fremtidsrettet enn noen gang.

• LES: Norske kommuner aner ikke hvilken kunst de har på veggene

– Det betyr at også vi må forholde oss til nye offentligheter og det er viktig at vi har kompetanse til å håndtere nye relasjoner mellom samtidskunsten og ulike offentligheter. Vi skal drive produksjon, formidling og forvaltning av kunst som skaper nysgjerrighet, debatt og berører folk. Det er store og interessante utfordringer, avslutter han.