Thorvald Steen
Konstantinopel
Tiden 1999
Thorvald Steen er som forfatter ikke akkurat noen heimføding; bøkene slett ikke heimstadskildringer. Tvertom, de fører en til steder som Gdansk, London og Milano - og til Argentina da, fremfor alt.
I årets bok "Konstantinopel" dreier det seg om denne verdens - jeg hadde nær sagt - største by. Det dreier seg om Sigurd Jorsalfars reise dit og opphold - med 10 000 mann i sitt følge - boken er altså en historisk roman med denne genrens mange åpenbare svakheter. Er det i det hele tatt mulig å skrive en historisk roman, har mange spurt - og svart nei.
Men Sigurd Jorsalfar er jo som emne for en reisebeskrivende forfatter midt i blinken. Steen skildrer da også på levende vis en rekke av de fargerike steder den norske kongen oppholdt seg på under sin sagnomsuste reise i middelalderen - London, Mont St. Michel i Bretagne, Santiago di Compostella i Gallazia, de baleariske øyer, Sicilia, Det Hellige Land.
Overalt dreper han fargede mennesker, maurerne. Sigurd er i følge Steen dypt kristen, og slakter med synlig glede ned alle vantro hunder. Fanger tar han aldri. Muslimene må dø.
Vanskelig blir dette når han forelsker seg opp over ørene i muslimen Amina Arslan i Bysants - ja, det bidrar til å ødelegge resten av livet hans.
Kjærlighetsfortellingen er ganske intens. Men best er skildringen av Sigurds møte med Syden. Første gang han så en appelsin bli skrellet og spist, lo han seg nesten fordervet. Og da han så kameler parre seg, ville han ikke tro det. Tro det vil ikke hans lesere heller når de får høre at nordmannen preker så godt i den berømte Sofia-katedralen at alle tilhørerne ble sterkt grepet.
Snakket Sigurd virkelig så godt gresk? Boken har en del slike overdrivelser og helt uhistoriske detaljer. Mye av det er åpenbart bevisst fra forfatterens side. For eksempel lar han sin egen samtidige, bibliotekaren Jorge Luis Borges, opptre midt i denne boken fra middelalderen.
Det man husker best er - ved siden av den merkelige tyrkiske kvinnen Amina - selve metropolen Konstantinopel - "byen som er stor nok til å romme alle drømmer og utopier, inntil de blir til luft, til skyer, til ingenting". Her er også lyrikeren Steen i høy grad med i skildringen, og hever den opp til å bli diktning.
Yngvar Ustvedt
Sendt i Kulturnytt, NRK P2, 2. desember