Konservativ kamp mot kulturrådet

Hvis Høyre får styre Kulturdepartementet vil de tilbake til en ordning, der andre enn Kulturdepartementet er med på å oppnevne hvem som skal sitte i det pengesterke Kulturrådet.

Tidligere var Kulturrådets tretten medlemmer satt sammen av sju medlemmer oppnevnt av Kulturdepartementet, fire fra Stortinget og to fra Kommunenes sentralforbund. Dette førte blant annet til at Se og Hørs Knut Haavik kom inn i rådet på forslag fra Frp.

I kjølvannet av rapporten til det såkalte Løken-utvalget sørget Trond Giske for at samtlige medlemmer nå blir oppnevnt av Kulturdepartementet.

For Høyre ble denne endringe selve symbolet på at prinsippet om en armlengdes avstand mellom Kulturråd og staten var i full oppløsning. At forfatteren Erik Fosnes Hansen og lederen for Musikerenes fellesorganisasjon Arnfinn Bjerkestrand var blant de utvalgte ble av de borgerlige partiene sett på som et bevis på at Giske og departementet nå rekrutterte representanter fra sin nærmeste vennekrets. Kulturdepartementet hevndet på sin side at det ikke var partiboken, men den kunstfaglige bakgrunnen som var det viktige når staten satt sammen kulturrådet.

Høyre har nå presentert en liste over de statlige institusjonene har fått for mye makt. For å sikre et større mangfold blant de bevilgende myndighetene ønsker Olemic Thommesen å etablere et kultur- og næringsfond etter britisk mønster, som er basert på private midler.

Tanken på at et slikt fond skal kunne trekke til seg et par hundre millioner fra det private næringslivet kan imidlertid virke vel optimistisk i et land som ikke har tradisjon for at private mesener bruker store penger på kultur.

I tidligere tider satt Kulturrådet med svært mye makt når det gjaldt å fordele penger til nye kulturprosjekter. På den andre siden av bordet satt profilerte kulturminstre som Åse Kleveland, Ellen Horn og Valgerd Svarstad Haugland og vred seg i håret over at så mye av midlene til staten gikk med til å putte inn et årlig beløp til driften av kunstinstitusjoner landet rundt.

Med sitt nye kulturråd ville Trond Giske skape seg et handlingsrom, der han hadde de nødvendige midlene og fullmaktene til å sette større kulturpolitiske handlingsplaner ut i livet. Denne handlingsfriheten vil Høyre forsøke å begrense gjennom å slippe flere grupper til i styre og stell.

Olemic Thommesen markerer seg også nå som motstander av det såkalte «nyskapingskravet», som kulturrådet har hatt som rettesnor for sine tildelinger av kunststøtte gjennom mange år. Det innebærer at et kunstverk ikke nødvendigvis må være nyskapende i betydningen av at søkeren har kommet opp med et prosjekt som ikke ligner på noe vi har sett tidligere.

En som slet med nyskapingskravet var danseren Jo Strømgren. I forestilling etter forestilling holdt Strømgren på å utvikle sitt kaudervelske og uforståelige språk. Disse forestillingene var både moderne og annerledes. Olemic Thommesen har kunngjort at han ikke ser mørkt på å sikre kulturens stilling i en ny, borgerlig regjering. Spørsmålet er bare hvilket handlingsrom han vil få i en regjering som vil være opptatt av å senke skattene til velgerne med alt det innebærer av tapte inntekter til staten som også kunne som også kunne kommet kulturinteresserte nordmenn til gode.

Les også: Vil la private sponse kulturen