Platen "Kelner!" er siste plate ut i trilogien fra Odd Børretzen og Lars Martin Myhre. Den ble lansert på West Hotel i Oslo mandag 14.oktober - etter fem års ventetid. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX.
Men plateselskapet hans er mer høylytt idet platen "Kelner!" lanseres. Presse og fjernsyn strømmet til for å intervjue en av de mest lavmælte menn i platebransjen; mannen som kan kalles kongen av bisetningene, og som mumler noe om at "lysfontene" i grunnen ikke er et ord som ville falt ham naturlig å bruke.
Popstjernen på 76 år, som plateselskapboss Audun Tylden kalte ham, solgte sammen med Lars Martin Myhre 140.000 av de to første platene i trilogien. Etter fem år skal han runde av eventyret og slippe den på alle vis siste platen.
Redd og betenkt
- Fem år er da ikke lenge? Odd Børretzen smiler på sitt stillferdige vis, underfundig smigret over alle de fremmøtte. Men er ikke helt sikker på om han egentlig liker sirkuset.
- Jeg er ikke så snill, hevder Odd Børretzen. Men han erfarer at det er det enkle, snille som går hjem hos folk. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX.
- Da jeg så fremmøtet ble jeg svært betenkt. Det høres kokett ut, men jeg ville helst at det ikke skulle kommet noen, sier mannen som har uttalt at han er redd alt han kan bli redd for.
Men han er også en ganske snill mann, så han gleder seg på Lars Martin Myhres vegne over det store fremmøtet.
- Lars Martin har det annerledes enn meg, fastslår Odd Børretzen.
Han har på plate etter plate fortalt om seg selv, sin fryktsomhet, sine funderinger - og etter hvert også mer og mer om sine gleder.
Enkle gleder
Det startet med "Noen ganger er det allright" i 1995, ble tydeligere på "Vintersang" fra 1997 og er helt uttalt på
- Lars Martin (Myhre) har det annerledes enn meg, fastslår Odd Børretzen. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX.
"Kelner!": Odd Børretzen skriver mer og mer om det han er glad i; om selve gleden ved livet.
- Det er et banalt tema. Men det er det enkle og sentimentale som slår best hos folk. Det er et behov for det uskyldige, uaggressive. Det går hjem hos folk hvis de kjenner seg igjen i det hverdagslige. Derfor har jeg tro på de små ord, sier han fra dypet av en lenestol i baren på West Hotel i Oslo.
Dette er hotellet hvor Lars Martin Myhre alltid bor og alltid glemmer å betale minibarregningen sin. Odd Børretzen drikker derimot helst på Theatercaféen, og da er valget uvegerlig det samme: En halv flaske Valpolicella rødvin. Og så blir han så glad når han oppdager at han har lyst på en halv flaske til.
Mest innover
Det handler en av sangene på platen om, faktisk; tittellåten "Kelner!" - med undertittelen "Kjell Adamtzens siste sang". Adamtzen er altså Børretzens plate-alter ego, og han forteller i denne sangen om mannen som hadde fått så mange forbud av legen sin. Inklusive et mot rødvin og portvin. Det verste var å oppdage at det gjorde ham ingenting.
- Derfor blir jeg alltid så glad når jeg har lyst på en halv flaske Valpolicella til, sier Børretzen - eller var det Adamtzen?
- Nesten alt stoffet er selvbiografisk. Jeg har mest greie på meg. Selv om noen betraktninger går utover, går de aller fleste innover. Men jeg er som folk flest; jeg forteller ikke det jeg skammer meg over, sier Børretzen.
Han er litt lei seg fordi han ikke er modigere, krassere - og ikke så snill.
- Sett "snill" i anførselstegn, anmoder han. En låt handler nettopp om det å oppfattes som så snill.
- Jeg er jo ikke snill egentlig, påstår Børretzen.
- Jo da, det er du også, skyter Lars Martin Myhre inn, og så blir de to i grunnen enige om at alle er vi litt snille og litt slemme.
Så vel tittel som to av låtene på plata heter "Kelner" - en yrkesgruppe som både Lars Martin Myhre og Odd Børretzen jevnlig sysselsetter. Her er kelner Angelos Archangelou på West Hotel i Oslo i sving. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX.
Ikke plateartister
Odd Børretzen og Lars Martin Myhre har solgt flere plater enn de fleste, og atskillig mer enn noen spådde da de begynte sitt parløp.
- Vi er ikke plateartister. Vi har aldri laget materiale som har vært beregnet på en plate. Derimot lager vi ting på bestilling, enten det er til skalldyrfestivaler eller flyktningfestivaler, eller tar for oss et tema som fenger oss. Etter hvert ser vi at vi har samlet nok til at det kan bli plate også, sier Lars Martin Myhre.
- Det er moro å lage platen i studio, det er det. Jeg får den følelsen etter hvert, sier Børretzen, som i grunnen føler seg litt utrygg når han går i studio også - og så tar det seg opp etter hvert.
- Jeg er utrygg på det meste, sier mannen som etter hvert burde føle seg nokså trygg på at han har ordene i sin makt. De små ordene - som sammen gir ganske sterke budskap på hans karakteristisk slentrende, underfundige måte.
For ingen beskriver mennesker med "skjeggstubber på sjela", som er matte der andre er blanke, som har "uvaskede sjeler og er krøllete til sinns" som Børretzen gjør.
Og likevel får oss til å humre.