Kommunenes kulturhus sultefôrer kulturen

Norske kommuners iver etter å bygge nye kultur- og idrettsbygg har ført til magrere kår for det øvrige kulturtilbudet. Siden 2008 har kommunenes driftsutgifter økt med 130 prosent, mens barn og unge får stadig mindre.

Stormen bibliotek i Bodø

SATSER PÅ SIGNALBYGG: Stormen i Bodø er åsted for NRKs valgsending fredag, og er ett av mange kulturbygg som har skutt opp de siste årene. Satsingen på kulturbygg har ført til vesentlig høyere driftsutgifter, mens andre deler av kulturlivet sultefores.

Foto: Susanne Lysvold / NRK
Valglogo

Forrige fredag fikk Norge nok et nytt kulturhus. Kimen i Stjørdal er det foreløpig siste tilskuddet til den norske kulturhusfloraen.

Nye, flotte bygg til kultur- og idrett tar stadig større jafs av kommunenes kulturkroner.

Spørsmålet er om det koster det mer enn det smaker.

Sultefôrer unge, lag og foreninger

Stian Seland

OPPGITT: Stian Seland i LNU representerer organisasjoner som ikke har råd til leieutgiftene i de påkostede nye kulturbyggene.

Foto: Niklas Lello

– Det er utvilsomt en tung prioritering av bygg til idrett og kultur, og de prioriteringene kommer til å prege de kommunale budsjettene i lang tid fremover, sier kulturforsker Lars Håkonsen ved Telemarksforsking.

Siden 2008 har kommunenes nettoutgifter til kultur- og idrettsbygg økt med over 130 prosent.

I det samme tidsrommet er støtten til kor, korps, fritidsklubber, biblioteker, idrettslag og festivaler stort sett blitt redusert.

– Tallene viser at det brukes lite på tilskudd og overføringer til barn og unge og til lag og foreninger. De blir sultefôret, mens idrett- og kulturbygg vokser, sier Håkonsen.

– Får ikke engang låne en gymsal

– Disse tallene bekrefter et inntrykk vi har hatt lenge, sier Stian Seland, leder i Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Han representerer en halv million barn og unge, fordelt på 97 ulike organisasjoner som de siste seks årene er blitt tapere i kommunenes kulturbudsjetter.

Kilden

Kilden kulturhus i Kristiansand ble åpnet i 2012.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Seland er provosert over å se hvor mye penger kommunene bruker på å bygge nye og flotte bygg.

– De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene trenger ikke svære, monstrøse bygg, de trenger et sted å være. Nå virker det som om trenden er et kulturhus på hver eneste odde, mens barne- og ungdomsorganisasjoner ikke engang får låne en gymsal, sukker Seland.

– Har mye aktivitet for barn og unge

Rolf Cato Raade

UENIG: NKN-styreleder Rolf-Cato Raade mener kulturhusenes tilbud kommer barn, ungdom og foreningsliv til gode.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Det finnes rundt 120 kulturhus i Norge, de aller fleste av dem medlemmer av Norsk Kulturhusnettverk (NKN).

NKN-Styreleder Rolf-Cato Raade er uenige med forskerne i at kulturhussatsingen har ført til dårlige kår for resten av kulturen.

– De fleste kulturhus har veldig mye aktivitet for barn og unge. Mange har integrerte kulturskoler og øvingslokaler for band, kor og korps, og sterkt subsidierte priser for lokale lag og foreninger.

– Kunne man fått mer kultur for pengene uten byggene?

– Det er mulig. Men man må også huske at det er veldig inspirerende for barn og unge å opptre i profesjonelle hus og få en ordentlig arena å stå på, mener Raade.

Stian Seland i LNU er imidlertid ikke overbevist om at kulturhussatsingen hjelper hans medlemmer.

– Vi har eksempler på steder der nybyggene ikke kommer frivilligheten til gode, fordi det blir for dyrt for dem å leie.