Knut Hoem.
Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRKMed et forhåndsopplag på 30 000 bøker er det store penger i spill når Bisettelsen av Lars Saabye Christensen kom på markedet denne uken. Norske forlag har markedsundersøkelser som viser at anmeldelsene som sto på trykk faktisk kan være avgjørende for om vi kjøper boken eller ikke.
Dermed er markedsavdelingen i forkant av en lansering opptatt av å holde boken unna medier som vil bryte sperrefristene, og aller helst sørge for at anmeldere de oppfatter som negativ innstilt til forfatteren helst ikke anmelder boken i det hele tatt.
Vant på teknisk knockout
Med unntak av Aftenposten som hev ut anmeldelsen på nett kvelden før, så klarte forlaget å få alle de mest nyhetshungrige mediene til å komme med sin anmeldelse tirsdag, gjerne da i kompaniskap med et intervju med forfatteren selv. Hvis vi skal sammenligne lanseringen av Saabye Christensen med en boksekamp, så kan vi si at forlaget vant på teknisk knockout da forfatteren selv kom inn i ringen. De forbeholdene anmelderne måtte ha druknet i strømmen av sympatiske lanseringsintervjuer med forfatteren selv. For hvor mye gjennomreflekterte forbehold og innvendinger makter en bokanmelder å klemme inn i en anmeldelse som er skrevet i løpet av en dag?
Tro meg. En anmelder i tidsnød er ikke noe vakkert syn. Noen få takler dette ved å skrive riktig surmagete anmeldelser, men med de fleste av oss skjer det motsatte. Vi blir snillere, ja nærmest konfliktskye, vel vitende om at det kan ligge skjulte kvaliteter i verket som vi ikke har fått tak i.
Etter kruttrøyken har lagt seg
Nei dette var full seier til forfatter og forlag. Taperne ble i første rekke de bokanmelderne som ikke hadde klart å lure ut et manuskript fra forlaget i rimelig tid til å kunne gjøre en anstendig jobb. Tapere ble vel også alle oss som har fulgt de fire kameratene Kim, Ola, Seb og Gunnar først gjennom det optimistiske sekstitallet i Beatles, så det atskillig mørkere søttitallet i Bly, og som ønsker å delta i en intelligent samtale rundt hvor de fire kameratene endte opp hen i Bisettelsen.
De virkelig interessante tankene rundt Lars Saabye Christensens nye bok kommer trolig først når kruttrøyken har lagt seg og de virkelig dedikerte leserne hever stemmen på lesesirkler landet rundt.
