Hopp til innhold

De milde oppdragerne

KrF står ikke på barrikadene lenger, men er fortsatt det partiet som går lengst i retning av en verdiorientert kulturpolitikk.

Dagfinn Høybråten (KrF)
Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Knut Hoem

Knut Hoem kommenterer

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

Det begynner å bli lenge siden KrFs første stortingsrepresentant Nils Lavik skrev opprop mot umoralske teaterforestillinger og anmeldte Arnulf Øverland for blasfemi. Veldig lenge siden.

Den lavkirkelige bevegelsen partiet springer ut fra, har ikke lenger hånden på rattet når stortingsgruppa med May-Helen Molvær Grimstad i spissen formulerer partiets kulturpolitikk.

Det som står igjen er et tydelig ønske om å legge til rette for at folket engasjerer seg i kunst og kultur i bredeste forstand, og at de blir oppmuntret til å gjøre dette på frivillig basis.

Urbaniseringsprosess

Samtidig har flere KrFere blitt moderne urbane vesener som kan ta seg et glass rødvin etterfulgt av en kveld i operaen og teateret. Det innebærer at de også mener at kunst og kultur fortjener den knappe prosenten av statsbudsjettet de nå får.

Trond Giske møter altså ingen motstand fra KrF når han ønsker seg økte statlige bevilgninger til kultursektoren.

Men der slutter også enigheten. I likhet med sine mulige regjeringspartnere i Høyre og Venstre, er KrF svært skeptiske til det de mener er en utidig statlig innblanding i innholdet i kulturfeltet.

Momsfritak

Tanken på at staten skal ta initiativ til et mangfoldsår, og honorere kulturinstitusjoner for å følge opp dette, ligger fjernt for KrF.

Isteden ønsker KrF å stimulere kunst og kultur gjennom å redusere skattebyrder og å gjennomføre momsfritak. Tanken er at et teaterlag eller en venneforening for Arne Garborg ikke skal behøve å betale en masse skatt til staten, som så staten skal fordele tilbake i form at støtte.

Slik vil KrF sørge for at kunstneren definerer seg selv i kraft av sin egenart, ikke som en mottaker av stønad fra staten.

Kristent, demokratisk og moderne. Slik vil KrF framstå i 2009 - også i kulturpolitikken.

Knut Hoem

Ryddesjau

Dagens KrF har utvilsomt foretatt en intern ryddesjau i forhold til moralske mørkemenn. Fristelsen til å sensurere ugudelige kulturuttrykk er erstattet av en mild bekymring for hvordan enkeltmennesket skal klare å finne fotfeste i et sekularisert samfunn.

Derfor har KrF programfestet at de ønsker å forby all vold på fjernsyn før klokken ni om kvelden. Derfor har de ført en effektiv kamp mot alle typer spilleautomater. Ikke minst ønsker de, så snart de kommer til makten, å gjøre noe med balansen i det såkalte RLE-faget i skolen (religion, livssyn og etikk).

KrF er ikke mot at det undervises i flere religioner i skolen, men mener det må være uomtvistelig at tyngdepunktet skal ligge i den kristne kulturarven nordmenn flest er vokst opp med.

Nynorsk

Kristent, demokratisk og moderne. Slik vil KrF framstå i 2009 – også i kulturpolitikken. Stort sett er de på linje med sine to potensielle regjeringspartnere Høyre og Venstre. Men på ett punkt skiller de lag.

Med sin sterke basis i distriktene, er KrF atskillig mer positiv til nynorsk enn sine eventuelle koalisjonspartnere i Høyre. Et valgfritt sidemål er ikke noe som vekker gjenklang hos flertallet i KrF.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober