Komediens svarte diamant

Roy Andersson er blitt kalt komediens svarte diamant i svensk film. Han er unik og lager filmer som er helt annerledes alle andres. Siden debuten i 1970 har han bare laget fire filmer Den forrige filmen var "Sanger fra andre etasje" som vant juryprisen i Cannes.

Nå kommer han med "Du levande", en fortsettelse av hans utforsking av ”arten menneske”. Eller skal vi si den menneskelig tragikomedie fortalt i absurde tablåer.

Kornete pastelfargete tablåer

Roy Andersson bryr seg ikke om vanlige handlings mønstre som drives frem av dramaturgi eller skuespillere. Han forteller i kornete pastellfargete tablåer som ikke har noe sentralt plot, men hører helt klart sammen.

Og han har utviklet en kollektiv fortellerstil uten hovedpersoner. Det geniale er at i dette absurde universet befolket av bisarre personer kjenner vi oss igjen på en prikk. "Du levande" er tragisk, komisk, trist, melankolsk, uforutsigbar, intelligent og er en helt annerledes filmopplevelse.

Utslitt psykolog

Tittelen ”Du levande” er hentet fra et av Goethes dikt. Nå er det ikke så veldig mye livsfryd å se i vrimmelen av karakterer i filmen. Filmens utslitte psykolog forteller til kamera at etter 27 år i sinnets tjeneste er han lei ekle, selvopptatte mennesker som krever å bli lykkelige.

Nå skriver han bare ut piller så sterke som mulig. Så var det den alkoholiserte motorsykkeldamen med bilringer og leopardtopp som synger og snerrer om jævelskapen i verden og hulker tårevått at ”ingen forstår henne”.

I noen scener står folk bare å stirrer ut i regnet, i andre drømmer de urkomiske scener og havner i den elektriske stol etter å ha knust serviset i en familiemiddag, hos en familie de ikke kjenner. I dette samtidstablået bryter folk ut i sang til omverdenens løftete øyenbryn og spiller innedørs tuba og elektrisk gitar.

HØR: Helen de Bellis anmelde "Du levende".

Perfeksjonist

Roy Andersson er en kompromissløs perfeksjonist som alltid har hatt problemer med å finansiere filmene sine, tross priser og glitrende kritikker. Han er en regissør som konsekvent bruker amatører til skuespillere, håndplukket med varsom hånd. Han bruker aldri manus, det er kun slutten og begynnelsen som er bestemt på forhånd.

Med drømmescener, sangnummere og tablåer er ”Du levande” blitt en visuelt enheltlig film. En underholdene, morsom, dyp og skarpt observert film.

Roy Andersson er mer billedskaper enn forteller, mer poet enn dramatiker. Og viser oss de små tingene i livet på en helt egenartig måte.