NRK Meny
Normal

Knut Andreas spiller "Melodi"

Melodi og varisjon er to nøkkelord for Knut Andreas Kvidalands musikkglede. I UNG Grieg 19. mars spiller han "Melodi".

pianist Knut Andreas Kvidaland med programleder for Ung Grieg Annelita Meinich
Foto: Anne Christine Bratt / NRK

 

Knut Andreas Kvidaland pianist Ung Grieg
Foto: Anne Christine Bratt / NRK

 Knut Andreas Kvidaland er 16 år gammel og kommer fra  Sør-Fron. Han har spilt piano siden han var åtte år gammel, og nå går han på musikklinja på Vinstra Videregående. I UNG Grieg spiller Knut "Melodi" fra opus 38.

- Jeg liker stykket godt, selv om det ikke er så mye å høre av norsk folkemusikk her. Det er ganske rolig. Musikken bærer mer preg av at Grieg studerte i Tyskland

-Betyr det noe for deg å vite noe om Griegs liv og virke når du tolker musikken hans? For eksempel det at du vet at han studerte i Tyskland?

- Litt kanskje, men jeg tror ikke jeg hadde spilt dette stykke så veldig annerledes hvis jeg ikke hadde visst det.

Kort øvetid

Knut har skrevet masse notater på notene og forteller at det har vært nok å jobbe med.

- Selv om stykket teknisk sett er ganske enkelt, har det vært utfordrende å få til flyten og gi riktig betoning. Jeg har bare øvd på stykket i to uker, og kjente det ikke før jeg skulle spille det i UNG Grieg.

Konservator ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Eilif Løtvedt skriver dette om "Melodi", opus 38 nr. 3:

"Den russiske musikkhistorikeren og komponisten Boris Asafjev (1884-1949) skrev i 1942 en interessant bok om Grieg i forbindelse med 100-årsjubileet for komponistens fødsel året etter. Boken kom i norsk oversettelse ved Asbjørn Ø. Eriksen i forbindelse med 150-årsjubileet for Griegs fødsel i 1993.

Salong-romantikk

Boris Asafjev kommenterer mange av de lyriske stykkene, og uttaler seg så treffende om de åtte stykkene i op.38:

”Jeg gjentar at i det store og hele er dette opuset et laboratorium hvor Grieg leter etter sitt eget renset for tilsetninger, leter etter en uttrykksstil og en klangmessig uttrykksfullhet basert på de folkelige dialektene. Denne prosessen, som vi stadig kan observere i Griegs verker, likner på den karakteristiske prosessen med rivalisering mellom de norske folkelige dialektene og den dansk-norske språkkulturen (som allment akseptert litteraturspråk)”

Melodi, op.38, nr.3

I "Melodi" slår pendelen over til det som Asafjev kaller ”det allment aksepterte litteraturspråk”, eller rettere sagt over i den tradisjonelle salong-romantiske musikken.