Knull meg
Virginie Despentes
Spartacus forlag
Pornoskuespillerinnen Manu og den prostituerte Nadine begår et drap på hver sin kant. Det blir starten på en felles nihilistisk voldsodyssé sauset inn i fyll, narkotika, sjokoladegnafsing, puling og drap.
Virginie Despentes’ kontroversielle roman ”Knull meg”, fra 1993 som endelig er kommet på norsk byr på et anti-humanistisk univers, preget av vold og hevn, men ikke uten humor. Forfatteren blander hard fransk forstadsrealisme med voldsfantastiske skildringer, og skaper dermed et mye mer ubehagelig univers enn det for eksempel Tarantinos stiliserte filmer gjør.
Vulgære og kåte damer
Despentes boltrer seg med å plassere kvinner inn i roller som tradisjonelt er forbeholdt menn – foran pornovideoen, med whiskey-flaska til truten og pistolen i hånda, og det føles faktisk litt herlig. Manu og Nadine er stygge, vulgære, konstant kåte og aldri ydmyke, de kniper kviser og søler mensen på hotelltepper. De er fullstendig uhørte kvinnefigurer som får alt som er borgerlig i meg til å vrenge seg, og jeg har savnet dem i litteraturen uten å vite det.
Kvinnenes positive forhold til porno, og deres store seksuelle appetitt til tross for voldtekt og mishandling fra kjærester og kunder utfordrer våre ideer om kjønnsroller på en klart anti-intellektuell, rent provokativ måte.
Forbudt i Frankrike
Romanen ble filmatisert i 2000 av forfatteren selv, sammen med pornoskuespillerinnen Coralie Thrin Thi. Den ble raskt forbudt i hjemlandet Frankrike, men denne fortellingen egner seg faktisk best på lerretet, fordi genrene pornografi og splatter, som Despentes bruker og vrenger, primært er visuelle.
Språket i romanen er flatt, rått og banalt, men noe annet ville vært spekulativt. ”Knull meg” er en pornografisk trash-fortelling som viser fingeren til leseren. Den inngir et ekte ubehag, og det er en sjelden leseopplevelse, som jeg setter pris på.
Anmeldt av Siss Vik
Kulturnytt, NRK P2, 26. april 2004