Klikkfarmer i fattige land selger falske «likes»

– Jeg fikk høre om denne muligheten for et par år siden, og fikk lyst til å gjøre et lite eksperiment, forteller Erik Blindheim Andersen.

Han driver firmaet Baremeg.no som spesialiserer seg på reklame og markedsføring.

Andersen ble nysgjerrig på hvorfor visse bedrifter plutselig fikk flere følgere på sosiale medier, og fikk vite at flere av bedriftene kjøpte såkalte «likes».

Han bestemte seg for å teste ut muligheten selv, og slo til på flere forskjellige tilbud fra Fiverr.com, et nettsted som tilbyr tjenester for fem dollar.

I løpet av få sommerdager i 2013 hadde hans firmaside på Facebook fått hele 28.000 nye følgere.

Alt kjøpt for et par hundre kroner.

– Jeg trodde egentlig ikke at det gikk an, men følgerne strømmet på, sier han til NRK.no.

• Les også: Bilder blir misbrukt på Facebook

Mange falske følgere

Det er flere måter å jukse seg til flere følgere på sosiale medier. Facebook, Twitter, Instagram, Youtube og Google jobber hardt for å oppdage – og stoppe – autogenerert juks.

Dette har ført til framveksten av et nytt marked: såkalte «klikkfarmer» i fattige land.

Der sitter underbetalte arbeidere og klikker på alt kundene betaler dem for å «like». Klikkfarmene kan gjøre at en video fosser oppover mest sette-listen på Youtube, at et firma ser veldig populært ut på Facebook, eller at bedrifter får mange følgere på Twitter.

Den britiske journalisten Chris Atkins laget i fjor en dokumentar for Channel 4 om falske følgere på sosiale medier.

– Det er to måter å kjøpe følgere på, det ene er via dataprogrammer. Dette er billig, men lett å oppdage. Det andre er å bruke klikkfarmer der folk manuelt klikker og liker sidene dine. Dette er mye vanskeligere å spore opp, forteller Atkins til NRK.no.

• Les også: 83 millioner falske Facebook-profiler
• Se video: Få hjelp til å slette falske profiler på nettet

1000 falske profiler

Atkins kjøpte selv «likes» og fant ut at mange av de falske følgerne oppholdt seg i Bangladesh. Han dro derfor dit for å oppsøke klikkfarmene.

– Jeg vil se hvordan de gjorde det. De fleste arbeiderne hadde 1000 falske kontoer hver. Jeg satt og så på dem logge inn og logge ut og «like» de sidene jeg betalte for. Arbeiderne fikk rundt 1 dollar dagen, forteller han.

Han oppdaget at store firmaer som Coca-Cola har falske følgere fra slike klikkfarmer.

Og fenomenet brer om seg. Til og med den amerikanske staten har kjøpt seg følgere, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

Et nettsøk på «buy likes» viser at det er et vell av nettsider tilbyr kjøp av «likes» på Facebook, visninger på Youtube eller følgere på Twitter og Instagram.

Mistet følgere

Erik Blindheim Andersens antall følgere på Facebook har sakte, men sikkert dalt etter at Facebook har ryddet opp i falske profiler.

Men fortsatt har han over 6.900 «likes» etter sine «likes»-kjøp. Han antar at dette er følgere fra såkalte klikkfarmer.

Følgerne som er igjen, er nemlig fra land som ikke burde være interesserte i hans oppdateringer om markedsføring på norsk.

Majoriteten av de 6.900 følgerne han nå har er fra Tyrkia.

– Jeg fikk mange følgere fra Pakistan og Tyrkia, men jeg fikk også en del fra India. Du kan kjøpe «likes» fra England og USA også, men da får du færre «likes» for pengene. Det er stor kvalitetsforskjell mellom de ulike tilbyderne, forteller han.

Blindheim anbefaler ingen å kjøpe slike «likes».

– Jeg vil ikke anbefale det businessmessig. Det er galskap og bare tull. Men en avis som bare har 50 følgere på Facebook, får ikke mange flere. Det ser bedre ut med 1000 til 2000 følgere. Så jeg forstår at noen kjøper seg likes, sier han.

En kjempeindustri

NRK har ringt rundt til flere firmaer som veileder bedrifter i bruk av sosiale medier. Ingen anbefaler kjøp av «likes».

Mange inaktive følgere ødelegger nemlig algoritmene til Facebook, og gjør at dine innlegg faktisk vises til færre mennesker.

– Folk vil ta en pille eller en «quick fix» for alt. Men det er ikke måten å bygge på oppmerksomhet på. Det er som å trene, det krever innsats å få følgere. Vi har advart mot kjøp av «likes» på våre sider, sier Are Stegane, markedssjef i markedsføringsfirmaet Left Brain.

Også IKT-Norge kjenner godt til underskogen av firmaer som tilbyr disse tjenestene.

– Det er en kjempeindustri, dessverre. Det er godt kjent blant folk som jobber med internett, men kanskje ikke blant vanlige nettbrukere, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier.

– Kjøp av slike tjenester er negativt på så mange plan. Det ødelegger det positive som foregår i sosiale medier, og delvis undergraver det tilliten til fenomenet «likes», fortsetter han.

Han mener «likes»-markedet har vokst frem de siste tre-fire årene, men at det foreløpig ikke er så stort i Norge.

– Dette er mer utbredt i land med romslig markedsregulering. Vi har høye krav til leverandører her i Norge, sier han.

Mot Facebooks reglement

Facebooks talsperson i Norden, Jan Fredriksson, forteller at de jobber målrettet for å slette profiler som er laget kun for å gi folk falske «likes».

– Om Facebook får vite om falske følgere, tar man dem bort. Det finnes tekniske muligheter for å finne mønstre for dette. Kommer det en mengde følgere fra et land som ikke er naturlig for en Facebook-side, kan det være et varsel, sier Fredriksson til NRK.no.

– Å kjøpe «likes» er mot Facebooks regler, og de som gjør det har ikke forstått vitsen med å ha en fanbase, eller følgere av en tjeneste eller varemerke. Meningen er at man skal ha dialog med følgerne, men disse falske følgerne bidrar ikke til utviklingen av firmaet ditt, sier han.