Kledd i kunst

Julie Skarland er en av våre aller fremste designere. I 18 år var hun et hett navn på avantgardescenen i motemetropolen Paris, der skapte hun sitt eget klesmerke og drev en suksessrik liten designbutikk.

Nå har hun bodd 9 år i India, og har begynt å skape antrekk som fungerer mer som rene visuelle uttrykk, enn egentlig som bruksplagg. Noen av antrekkene er så skjøre at de sannsynligvis ville gått i stykker hvis man brukte dem.

I vinter viser Kunstindustrimuseet i Oslo de ulike fasene i Julie Skarlands mangfoldige karriere.

Ukonvensjonelle materialmøter

Utstillingen tar oss med på en vandring langs en buktende catwalk, der vi kan følge Skarlands frodige vei fra hennes trendsettende pariserkolleksjoner, til unikaproduksjon i India.

Skarlands snitt er i seg selv sjeldent spesielt banebrytende, det flunkende nye ligger gjerne i de ukonvensjonelle materialmøtene.

Særlig kombinasjonen av håndstrikkede tekstiler og tyll er blitt et slags signaturtrekk. Også hennes fantasifulle, eventyrinspirerte broderier er et kjennetegn for Skarlands design.

Hårete selskapskjole

Jeg ble fascinert av en kjole fra Paris-årene fra kolleksjonen «Eskimo Mix». Dette er en small, klassisk fotsid stroppløs tubekjole i imitert reinskinn. Kombinasjonen av det konvensjonelle snittet og det høyst uvanlige materialvalget gjør dette til et utrolig heftig antrekk.

Dessuten spiller det på, og harselerer med designverdens evige produksjon av myter knyttet til Norden, som et spektakulært arktisk isøde, der man selv i selskapelige anledninger må være rustet for snøstorm.

Dress med strikkeermer

Jeg skulle gjerne sett flere klær for menn i utstillingen, men det finnes absolutt et par dristige kreasjoner. Blant annet en enkeltspent gråmelert kortermet tweeddress, med påsydde lange strikkeermer i gult og hvitt.

Dressbuksene er også i utgangspunktet typisk høyvannslengde, og buksebena er på samme måte som ermene skjøtet med strikket tekstil, som en bred vrangbord. Kreasjonen er kronet med en kombinasjon av pels og strikkelue med store ørelapper. Et utrolig typete, utradisjonelt og elegant antrekk som utfordrer mannens kjedelige dressuniformering.

Visuelle fortellinger

Det at Skarland i dag for det meste skaper kun ett eksemplar av hvert plagg gir henne en enorm frihet som designer.

Hun trenger ikke tenke på produksjon, hun kan dyrke prosessen, og antrekket som et kunstnerisk uttrykk. Hun hengir seg stadig mer til tidkrevende håndarbeid.

Referanser til historien

Skarland har alltid vært opptatt av gjenbruk. Hun bruker gjerne gamle klær fra skapet hjemme, eller fra Fretex.

For eksempel har hun designet en kjole, der bærestykket er hentet fra en gammel grå Per Spook-strikkegenser, resten av kjolelivet er laget av en påbegynt stormønstret genser som Julie Skarlands søsteren strikket på en gang i barndommen, men som hun aldri fullførte.

Til denne brokete overdelen er det montert et brunt klokkeformet tyllskjørt med stor vidde. Resten av den slaktede Per Spook-genseren har Julie Skarland for øvrig sydd om til en strikkeversjon av den klassiske reven som kvinner før i verden hadde om skuldrene, med hode og hale.

Denne er vakkert dandert over en limegrønn tyllkjole med hvite dusker. Slik fletter hun inn, på en humoristisk og elegant måte, referanser til både motehistorien og til sin egen biografi.

Nasjonalmuseets utstilling gir en flott presentasjon av en av våre aller fremste designere.