Den urolige sjel

- Augustins ”Bekjennelser” er enestående både når det gjelder form og ærligheten han viser i sin bønn til Gud. Men samtidig som han henvender seg til Gud, taler han også til sine lesere. Augustin var skolert i talekunst og var en av sin tids store retorikere. ”Bekjennelser” er lett å forstå, mens andre tekster av Augustin er kompliserte og krevende. Det sier Reidar Aasgaard som er teolog og idehistoriker. Han har blant annet oversatt ”De civitate Dei”(Om Guds stat) av Augustin til norsk.

Å "skrive sitt liv"

Augustin la grunnlaget for både teologi og filosofi i middelalderen. Som nyplatonismen, forstår Augustin det onde som en mangelsykdom. Bare gjennom Guds nåde kan sykdommen overvinnes. Vigdis Hjorth er en av våre forfattere som er blitt beskyldt for å ”skrive sitt liv”. Men hun benekter dette.

- Jeg bruker ikke ”jeg” i mine bøker. Jeg skriver om ”hun”. Hvis jeg skrev til Gud så ville jeg valgt helt andre grep. Jeg henvender meg til lesere og høster av egne erfaringer som Augustin. Men jeg har ikke noe etterrettelighetskrav. Fiksjonen er jo nettopp å omgå sannheten, sier hun.

- Grunnleggende problemer

Reidar Aasgaard mener at vi med dagens forutsetninger og vårt blikk på mange måter kan se på Augustin som en eksistensialist.

- Han er opptatt av grunnleggende problemer i menneskelivet. Hvor vi kommer fra, hvor vi skal, forholdet mellom det gode og det onde, livets mening og livets valg. Hans refleksjoner er relevante for dagens mennesker og vi kan kjenne oss igjen i hans problemer. Det er derfor teksten er en klassiker.

Confessiones betyr feiltrinn eller misgjerninger. Men confessio kan også bety en beskrivelse, og Augustin beskriver hva det vil si å være et menneske. Augustin vokste opp i Tagaste i dagens Algerie i Nord-Afrika. Han studerte i både Kartago, Roma og Milano. I 395 ble han viet til biskop i Hippo.

- Det er noe stort

Vigdis Hjorth synes ”Bekjennelser” som litteratur er stilistisk godt og nærværende. Men hun mener at det har begrenset relevans i forhold til hennes dilemmaer som er knyttet til politikk og personlige valg. Men hans undring over livet er fortsatt relevant, sier hun.

- De store spørsmål om ondskap og om det fins en frelse ut av livet er spennende og filosofisk givende. Å lese Augustin og greske tragedier fra antikken viser at de store spørsmålene i livet forblir de samme. Selv om mye endrer seg, er også mye likt. Fins Gud? I dag diskuterer vi jo ikke annet enn religion. Og samtidig er det noe fortrøstningsfullt i at vi baler med de samme spørsmålene i dag som på Augustins tid. Og samtidig strever de med laster som vi kjenner igjen. De griner, går på bordell og har lysskye forbindelser. Det er noe stort over at vi står i denne rike tradisjonen, sier Vigdis Hjorth.