Regissør Ole Anders Tandberg har klart det ingen andre i Norge har klart. Nemlig det å bringe Karl Ove Knausgårds 3.600 sider lange «Min Kamp»-prosjekt til teaterscenen.
- Les:
Det drøyt to timer lange teaterstykket har premiere på Stadsteatern i Stockholm på fredag.
– Alt har vært en jævla stor utfordring. Tre dager før første leseprøve tenkte jeg at dette går ikke. Vi har hatt fryktelig dårlig tid. To måneder tok det fra jeg fikk kontrakten til leseprøvene startet, sier Tandberg.
Han har tidligere jobbet ved Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Torshovteatret. I Sverige har han satt opp stykker ved den Kungliga Operan og på Stockholms Stadsteater.
Annerledes teater
BLIR TEATER: Karl Ove Knausgårds selvbiografiske bokserie «Min Kamp» har blitt gjort om til teater. På fredag har stykket premiere i Stockholm.
Foto: Olsen, Geir / NTB scanpixTandberg skal dramatisere alle de seks bindene av den selvbiografiske bokserien, og sier den det var utfordringen som lokket ham.
– Det umulige i det lokker meg. Selvfølgelig. Gjennom å utfordre det umulige kan vi kanskje oppdage noe nytt. Noe som vi ikke visste var mulig. At det blir en annen type teater enn det som vanligvis skrives. Og det mener jeg det har blitt, sier Tandberg.
En viktig faktor som har hjulpet å gjøre «Min Kamp» overførbar til teaterscenen er ifølge den norske regissøren humoren.
– Jeg syns Knausgård har en masse humor i sin måte å skrive på som jeg liker veldig godt. Humoren tilhører jo også teateret. Det er to masker; den som smiler og den som gråter. Det har gjort det mulig.
Fire skuespillere
På scenen skal det stå fire personer. To kvinner og to menn, som alle spiller rollen som Karl Ove Knausgård.
– Han sa at alle skulle være Knausgård. Dét var selve nøkkelen. Jeg liker bøkene veldig godt og har ledd mye, så kanskje hadde jeg vært med uansett, men det var selve inngangen som gjorde at det kjentes ekstra morsomt, sier skuespiller Jessica Liedberg.
For både kvinner og menn kan kjenne seg igjen i Knausgårds tekster.
– Ja, men det er jo det som er greia. Jeg kjenner jo at jeg ER Knausgård. Det kjente jeg også da jeg leste bøkene. Jeg ble fascinert av at jeg kjente meg igjen så himla mye, sier Liedberg.
– Kjenne meg igjen? Ja, absolutt. Det som er selve fascinasjonen med det han har skrevet, er at det fungerer på den måten at du sitter ikke og leser om ham, men du sitter og fantaserer om deg selv, sier Gerhard Hoberstorfer.
– Det kjennes ikke ut som jeg spiller Knausgård. Vi spiller det han har skrevet om seg selv, sier han.
