Hopp til innhold

Klart for svensk teaterpremiere på «Min Kamp»

På fredag har teaterstykket «Min Kamp» urpremiere på Stadsteatern i Stockholm, basert på Knausgårds 3.600 sider lange bokserie. – Alt har vært en eneste jævla stor utfordring, sier den norske regissøren.

Snart premiere på teaterstykket om Karl Ove Knausgårds bokserie Min kamp i Stockholm.

PREMIERE: På fredag har teaterstykket «Min Kamp» premiere på Stadsteatern i Stockholm. Det er norske Ole Anders Tandberg som har klart å gjøre bokserien til et teaterstykke. VIDEO: Tonje Bergmo

Regissør Ole Anders Tandberg har klart det ingen andre i Norge har klart. Nemlig det å bringe Karl Ove Knausgårds 3.600 sider lange «Min Kamp»-prosjekt til teaterscenen.

Det drøyt to timer lange teaterstykket har premiere på Stadsteatern i Stockholm på fredag.

– Alt har vært en jævla stor utfordring. Tre dager før første leseprøve tenkte jeg at dette går ikke. Vi har hatt fryktelig dårlig tid. To måneder tok det fra jeg fikk kontrakten til leseprøvene startet, sier Tandberg.

Han har tidligere jobbet ved Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Torshovteatret. I Sverige har han satt opp stykker ved den Kungliga Operan og på Stockholms Stadsteater.

Annerledes teater

Karl Ove Knausgård

BLIR TEATER: Karl Ove Knausgårds selvbiografiske bokserie «Min Kamp» har blitt gjort om til teater. På fredag har stykket premiere i Stockholm.

Foto: Olsen, Geir / NTB scanpix

Tandberg skal dramatisere alle de seks bindene av den selvbiografiske bokserien, og sier den det var utfordringen som lokket ham.

– Det umulige i det lokker meg. Selvfølgelig. Gjennom å utfordre det umulige kan vi kanskje oppdage noe nytt. Noe som vi ikke visste var mulig. At det blir en annen type teater enn det som vanligvis skrives. Og det mener jeg det har blitt, sier Tandberg.

En viktig faktor som har hjulpet å gjøre «Min Kamp» overførbar til teaterscenen er ifølge den norske regissøren humoren.

– Jeg syns Knausgård har en masse humor i sin måte å skrive på som jeg liker veldig godt. Humoren tilhører jo også teateret. Det er to masker; den som smiler og den som gråter. Det har gjort det mulig.

Fire skuespillere

På scenen skal det stå fire personer. To kvinner og to menn, som alle spiller rollen som Karl Ove Knausgård.

– Han sa at alle skulle være Knausgård. Dét var selve nøkkelen. Jeg liker bøkene veldig godt og har ledd mye, så kanskje hadde jeg vært med uansett, men det var selve inngangen som gjorde at det kjentes ekstra morsomt, sier skuespiller Jessica Liedberg.

For både kvinner og menn kan kjenne seg igjen i Knausgårds tekster.

– Ja, men det er jo det som er greia. Jeg kjenner jo at jeg ER Knausgård. Det kjente jeg også da jeg leste bøkene. Jeg ble fascinert av at jeg kjente meg igjen så himla mye, sier Liedberg.

– Kjenne meg igjen? Ja, absolutt. Det som er selve fascinasjonen med det han har skrevet, er at det fungerer på den måten at du sitter ikke og leser om ham, men du sitter og fantaserer om deg selv, sier Gerhard Hoberstorfer.

– Det kjennes ikke ut som jeg spiller Knausgård. Vi spiller det han har skrevet om seg selv, sier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober