Kjente jeg deg?

Sterk beretning, men ingen ny kunnskap om hvorfor Rolf Jacobsen ble NS-medlem under krigen.

8. mars er det 100 år siden lyrikeren Rolf Jacobsen ble født.
Foto: NRK

"Kjente jeg deg?" spør Trond Tendø Jacobsen, som i anledning 100-årsjubiléet for Rolf Jacobsens fødsel skriver bok om sin far. Der legger han frem brev-vekslingen mellom foreldrene i tiden etter krigen, da Rolf Jacobsen sonet sin landssvikdom.

Propagandaleder

Rolf Jacobsen meldte seg inn i NS i oktober 1940. I halvannet år fungerte han som presse- og propagandaleder i Kongsvinger lag og arrangerte møter i laget. Fra januar 1941 var han redaktør av Kongsvinger Arbeiderblad - senere Glåmdalen - og skrev en rekke ledere til støtte for NS og den tyske okkupasjonsmakten. For dette ble han dømt til tre og et halvt års fengsel.

"Kjente jeg deg?" av Trond Tendø Jacobsen
Foto: Aschehoug

  Disse opplysningene kjenner vi fra før, blant annet fra biografiene til Ove Røsbak og Hanne Lillebo, som begge kom i 1998. Rolf Jacobsen har selv sagt at han valgte slik han gjorde for å redde avisen fra en verre skjebne. Det var den sosialistiske delen av NS som appellerte til ham, har den tidligere Arbeiderpartimannen uttalt.

Personlig om savn og usikkerhet

I boken "Kjente jeg deg?" forteller sønnen Trond Tendø Jacobsen om hvordan han etter farens død i 1994 fant brev og dagboksnotater fra den vonde tiden etter krigen. NS-medlemskapet var noe som aldri ble snakket om i familien, og Jacobsen benektet da også overfor sine biografer og andre at han noengang var medlem av NS.

Mange av brevene er svært personlige, de kan ha erotisk eller religiøst tilsnitt (Rolf Jacobsen ble katolikk i 1951) men her er nesten ikke ett ord om politikk. Bare i dette brevet , fra julen 1946 sier han noe om det valget han gjorde, uten at det levner ham så mye ære:

"...Jeg synes ikke jeg har vært noen så fæl hedning før heller, jeg har i alle fall bedt til Gud hver kveld. Men han vil vel ha oss gjennom dette for å få vaksinert oss en gang for alle mot denne verdens ære og forfengelighet, og for å vise oss hvor hjelpeløse og svake vi blir når vi selv vil lage vårt liv.

- Jeg er stadig i tvil om jeg gjorde rett eller galt i 1940 - og senere, men det samme kan det være - når resultatet blir godt og nyttig. Og vi skal glemme det som er bak, og strekke hendene ut efter det som er foran, heter det i Paulus. Så får vi overlate til fremtiden å dømme."

At Rolf Jacobsen så tydelig ville la fortiden forbli i glemselen, ble ham nok mer til skade enn til gagn.

Petras innsats

Tre fjerdedeler av boken er brev, de fleste fra Rolf, endel også fra kona Petra, som måtte sy dag og natt for at ikke hun og de to sønnene skulle komme på forsorgen. Eldstesønnen Trond ble sendt bort til familie, og vokste opp delvis hos tanter, delvis hos besteforeldrene. Petra står frem som en virkelig heltinne i denne beretningen, og forfatteren stiller spørsmålet om Rolf Jacobsen i det hele tatt ville greid å komme tilbake som lyriker etter krigen uten hennes støtte og oppofrelse.

Det er ikke til å unngå at det blir endel gjentakelser i brevene, og noen av beskrivelsene av koielivet (Jacobsen var kokk for et tømmerhugger-lag) kan synes overflødige. Forøvrig er brevene og dagboksnotatene hjerteskjærende, ikke minst når Rolf bebreider seg selv for ikke å ha gjort mer for å få løslatt broren, Anton, da han ble fengslet for motstandsarbeid i 1941. Han ble sendt til Tyskland, og døde i Durchgangslager Gröditz-Risa utenfor Dresden i januar 1945.

Gripende

"Kjente jeg deg?" er et vitnesbyrd om en tilværelse mange nordmenn fristet etter krigen, og det er en fortelling om en vankelmodig mann som for alltid ble preget av valget han tok, om han nå viste det på utsiden eller ei. Jeg skulle gjerne hatt mer om tankene bak dette valget, begrunnelsen for troen på Hitler-Tyskland. Uansett:

Brevene og dagboksnotatene fyller ut bildet av dikteren Rolf Jacobsen. For meg var dette verdifull og gripende lesning.

 

Kulturstrøm

  • Vil du kåre P2-lytternes romanpris?

    Hvert år setter NRK sammen en lytterjury med vanlige lesere, for å kåre årets beste, norske roman.

    – Nå trenger vi ivrige lesere, som også liker å snakke om bøker, sier prosjektleder Anne Bøhler.

    Lytterjuryen diskuterer seg fram til vinneren for åpen mikrofon, og i fjor vant Olaug Nilssen med romanen «Yt etter evne, få etter behov». Hun kunne fortelle at hun har fulgt med på kåringen og jurydiskusjonene også før hun selv ble forfatter.

    Fristen for å melde seg til juryarbeidet er 1. november, og 1. desember offentliggjøres de seks romanene som fagjuryen nominerer.

  • NRK-serie vann pris i Seoul

    NRK-dramaserien «Atlantic Crossing» vann juryprisen under Seoul International Drama Awards.

    Serien handlar om kronprinsesse Märthas flukt til USA under 2. verdskrig. Serien har fått kritikk frå historikarar for å ha teke seg for store kunstnariske fridomar.

    TV-serien er seld til 30 land, og er nominert til ein internasjonal Emmy i kategorien beste dramaserie.