Hopp til innhold

Kjensler har gjort Facebook og Taylor Swift store

Kjensla av å bli rørt gjer ting populært, viser ny forsking frå Universitetet i Oslo. Dei har gitt fenomenet namnet «kama muta», rørt av kjærleik.

Taylor Swift ser overrasket ut under en opptreden på "Good Morning America"

Taylor Swift bruker flittig brukar av det forskaren kallar 'kama muta', rørt av kjærleik.

Foto: LUCAS JACKSON / Reuters

Du har kanskje sett ein video på nettet eller høyrt ein sang som setter i gang kjensler. Du kjenner deg kanskje opprømt, får frysningar eller blir rørt. Dette er kjensler som gjer at du likar det du ser eller høyrer, og er viktig for å gjere videoen eller sangen populært.

Det er kjem fram i eit forskingsprosjekt som antropologprofessor Alan Fiske ved Universitetet i Oslo gjennomfører.

– Det er veldig lite forsking på den fysiske opplevinga, korleis kroppen opplever det og kva denne kjensla gjer med deg, seier Fiske.

Viktig for sosiale medium

Vi likar å blir rørte. Difor søker vi etter det, og deler gjerne det vi blir rørte av. Det er ein av grunnane til dei mange dyrevideoane i sosiale medium.

– Fleiralet av kattevideoar og babyvideoar blir sett av folks som ønsker å vekke denne kjensla. Det er ikkje alle som blir rørte, men det er mange som blir det, seier Fiske.

Kjensla av å bli rørt er også ei vitktig forklaring på kvifor populærkultur festar seg hos folk, seier Fiske:

– Disney, Pixar og Taylor Swift hadde ikkje eksistert utan «kama muta». Kvifor tener Taylor Swift millionar av dollar på å få tolvåringar til å kjenne seg som dei gjer?

Mitt lille land

Maria Mena

Maria Mena blei rørt då ho såg kor mykje 'Mitt lille land' betydde for folk.

Foto: Maria Pile Svåsand / NRK

Ein av videoane som har blitt brukt i forskingsprosjektet er rosehavet etter 22. juli med Maria Mena sin versjon av «Mitt lille land».

– Det er ei låt som eigenteg ikkje er så veldig trist, seier Mena. Sangen skildrar rett og slett berre mange av dei tinga vi elsker med dette landet. Og det er interessant, at når noko så grusomt som 22. juli skjer, så går vi til ei låt som skildrar kor stolte vi er over Noreg. Det blei symbolet på samhaldet som oppsto. Det blei eg også rørt av.

Tenker du på at du vil gjere folk rørt når du lagar musikk?

– Nei, men eg har ein regel. Og den regelen er at eg ikkje sluttar å forske på kvifor noko kjentes på ein viss måte før eg byrjar å gråte. Det å gjere meg sjølv rørt. Det er så morosamt korleis kroppen reagerer fysisk når det skjer, seier Mena.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober