Vanlig at de ansatte ikke kjenner verdiene av sine frynsegoder.
- Det er dessverre alt for vanlig at de ansatte kjenner ikke til verdiene av sine frynsegoder heller, forteller Torstein Ingebretsen i firmaet Multibrand, og de finner det kanskje ikke ut før den dagen de slutter.
Ingebretsen jobber i et av flere firma som lever av å tilrettelegge og gi råd om frynsegoder til norske bedrifter. De har også kartlagt den norske frynsebruken og slår fast at norske arbeidstakere er heldige og kanskje heldigere enn vi aner.
- Vi bruker veldig mye i Norge på frynsegoder. Vi antar at det brukes mellom 70 og 85 milliarder kroner hvert år, og av dette utgjør pensjons- og forsikringsmidler 30 – 35 milliarder. Da har vi tatt med både offentlig og privat sektor.
Frynsegodene florerer altså. Fri bil og telefon, aviser og treningsstudio, rabattordninger, hjemme PC, hjemmehjelp, fritid og firmahytter. Pensjonsordninger, forsikringer, parkering og barnepass, massasje og fruktkurv i lunsjen. Men de er åpenbart ulikt fordelt. Skal man begynne å finne ut av bedriftens frynsegoder, må man først skille mellom de kollektive, som rabattordninger og firmahytter, og de individuelle. Noen frynsegoder er tilknyttet en spesiell stilling eller stillingsnivå i bedriften.
Kunne reparere bilen i firmaets verksted - også et frynsegode!
Like interessant som å kartlegge sine egne frynsegoder, eller muligheten til flere, må det være å vite hva kollegene får. Anne Ryen ved Agderforskning forsker på frynsegoder og kan fortelle at de færreste arbeidsplasser har full åpenhet om frynsegodene slik at alle vet hva alle får.
- Ja det er helt uvanlig. Jeg tror ikke du vil finne en bedrift som praktiserer det. Det kan gi seg mange utslag, som at noen tror de er alene om å få et spesielt frynsegode. For arbeidsgiveren er det ideelt, fordi vedkommende føler seg privilegert uten at det koster bedriften noe. Så er det også noen som vet at det finnes goder i bedriften, men tror det bare er andre som mottar disse. Dette kan være kollektive goder som de selv kunne ha fått, og det viser at bedriften ikke informerer godt nok om sine ordninger, forteller Ryen.
Hvis tallene til Torstein Ingebretsen stemmer, har en fulltidsarbeidende nordmann i gjennom snitt frynsegoder for 50.000 kroner i tillegg til lønna si. Noen drar snittet kraftig opp, så noen må jo dra det ned også. Men finnes det en arbeidsplass som er kjemisk fri for frynsegoder?
- Det er nok mange arbeidstakere som tror det, mener Ingebretsen, men de glemmer lett å regne med privileger de anser som selvfølgelige. Ta for eksempel et verksted der de ansatte har fri tilgang på lokaler, verktøy, løfteutstyr osv. Hvor mye må du og jeg betale for det samme?
Nå er ikke frynsegodene alt, og før du bytter jobb på grunn av frynsegodene bør du se både på lønna, arbeidsmiljøet, faglige utfordringer og hvordan du trives. Firmahytte er forresten langt fra det mest populære frynsegodet. Frynsenes ti på topp vil kanskje overraske deg – les mer i morgen!
Kommer i Nitimen
De neste dagene i Nitimen:
- Frynsenes ti på topp – noen for nattesøvnen og noen til å skryte av.
- Frynsegod kommune tar opp kampen med det private næringslivet.
- De lønnsomme frynsene – bedre enn lønnsøkning.
- Dine frynser, andres brød. Noen lever av frynsedesign.
- De farlige frynsene – de er søte og forlokkende og snart er du fanget.